Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

"Jeg unner meg selv en hjemmefødsel!"

November 22, 2017

"Jeg har en ny liten spire i magen, og har termin i oktober!" Det er slutten av februar da den glade meldingen tikker inn på telefonen min. Den kalde vinterdagen blir jo med ett litt varmere – denne fine familien kjenner jeg godt, jeg har nemlig vært så heldig at jeg har fått være jordmoren deres to ganger før.

 

Vi møtes igjen på vårparten, og har mange fine svangerskapskontroller og samtaler frem mot høsten. Vi sjekker den lille nye, og mimrer om de tidligere fødslene. Når terminen nærmer seg reiser jeg på hjemmebesøk, og får møte hele familien. Jeg blir møtt i gangen av en som raskt konstaterer at jeg var jordmoren hans, og ikke nok med det – jeg var jordmoren til storebroren hans også! Jeg er rett og slett blitt familiens egene ”familiejordmor”.

 

Oktober kommer og går. Det er 7 dager over terminen, men den lille gutten har det godt i magen og viser ingen tegn til å gjøre entrè. Mandag ettermiddag, dagen før overtidskontrollen på sykehuset, setter jeg akupunktur og manipulerer mormunnen litt, for å se om det kan være med å trigge en fødselsstart. 21:30 på kvelden tikker det inn en sms: ”Det er noe på gang!”

 

Det er fremdeles i startgropa, så vi går og legger oss begge to rundt midnatt. Kl 06:00 neste morgen får jeg en ny oppdatering: ”Rier gjennom hele natta, men jeg har hatt gode pauser, hvilt og sovet litt. Jeg er ved godt mot”. Jeg står opp og tar en dusj og spiser frokost, spiser frokost og forbereder meg på å reise om ikke så lenge. Jeg gleder meg. Novembersolen titter frem, den varmer til og med litt. Dette blir en fin dag.

 

8:30 er jeg fremme ved fødehuset. To smilende gode ansikter møter meg. To foreldre som skal bli foreldre igjen. Mor har tette rier, men har det etter forholdene greit. Babyen har det fint, og det er blitt 5 cm. Her blir det barn.

 

Mor spiser, rusler rundt i huset og prøver å finne gode stillinger. Etter hvert går de opp i andre etasje, jeg blir værende nede i stua. Jeg hører rien komme og gå, småpraten mellom riene. Alt er godt, jeg tar frem strikketøy og lager meg en kopp kaffe.

 

 

Formiddagen går over til ettermiddag. Mor begynner å bli sliten nå. Det har vært en lang natt med begrenset søvn, riene kommer tett nå og det er lite pause å få. Det er blitt 8 cm, men barnet ligger fremdeles høyt i bekkenet. Det er ikke mormunnen som holder barnet tilbake, den er myk og tøyelig. Mor går opp og ned i trappen, henger på far når rien kommer. Det telles. Da er det lettere for mor å takle rien. Ha en liten oversikt over når rien er på topp og når den begynner å avta. Det er en liten kontroll i stormen. Men babyen har fremdeles ingen planer om å seile ned og ut.

 

Riene begynner å avta litt. Klokken nærmer seg 15:00. Jeg begynner å undre meg litt over hva som hindrer denne babyen å komme. Jeg kjenner at den fremdeles ligger høyt og ser at mor begynner å bli sliten. Jeg foreslår at hun skal legge seg litt ned på siden i senga og hvile seg litt. Den første responsen er: ”Nei, det orker jeg ikke” Før hun ser på meg og spør: ”Hjelper det?”

 

Vi rigger til med puter, og mor får litt hvile liggende på siden. Tanken min er at en ny stillingsendring kan hjelpe til med barnets rotering. Her skal ingenting være uprøvd. Riene blir nesten helt borte, mor dupper av, det er en velfotjent og nyttig pause. Hun våkner til av et ”klikk”. Vannet går. Riene er i gang igjen, og nå føler mor at det presser mer nedover. Hun står opp av sengen igjen. Det kjennes ut som litt trykketrang.

 

Mor spiser litt frukt og får i seg søt drikke. Det har nesten umiddelbar effekt. Riene tar seg opp. Kroppen begynner å tappes for energi etter mange timer i fødsel. Det er viktig å få i seg næring. Hun synker ned i det varme vannet i badekaret. En ny ri er allerede på vei. Nytt mot, ny styrke. En ri om gangen.

 

 

Jeg kjenner at barnet fremdeles ligger høyt, og at den sliter med å gjøre den rotasjonen som fører den under symfysebenet og ned på bekkenbunnen. Vi legger en liten plan. På neste ri legger Trine jordmorstudent begge hendene sine flatt rett over mors symfyseben og ”løfter” barnet litt inn og oppover. Samtidig som mor trykker og jeg når barnets hode og leder barnet under symfysen. En ri til, og jeg kan kjenne at barnet roterer og skyves nedover.

 

Nå kan vi alle høre at det er mer trykking i rien. Mor har satt seg på huk i badekaret. Kraften er sterk, barnet skyves nedover og på slutten av rien kan vi se barnets hode. Det er gåsehudstemning på baderommet. Det er oppmunting og glede. På neste rie fødes barnets hode, men en hånd liggende over med både albue og hånd. Så det var den ”lille” utfordringen! Men ikke stor nok til at fødeteamet på badet i Lillestrøm ikke klarte å håndtere den! Mor er så sterk, så bestemt og så utholdende. Den lille gutten skyves ut og ut i verden.

 

Det er hellig tid på badet med telys i vinduskarmen og fire voksne som smiler fra øre til øre. Det er tårer og latter og et øyeblikk som ingen av oss noen gang vil glemme. Det er velkomstfest for en ny liten fersk og bløt gutt, som er blitt født inn i den fineste familien – og jeg er så glad for at jeg enda en gang fikk lov å være med.

 

 

Noen dager etter fødsel spør jeg mor om hun kan skrive et par setninger om hvorfor hun valgte å føde hjemme. Det er så fint for andre å lese hva som ligger bak avgjørelsen om å velge dette alternativet. Her er mors egne ord:

 

Hei jordmora mi <3

 

Hjemmefødsel unner jeg meg fordi:

  • Du fra første melding om at vi ventet et barn til, viste engasjement og glede med oss

  • Jeg fikk en oppfølging spesialtilpasset meg og mine behov, med tilbakeblikk på tidligere fødsler du faktisk kunne huske fordi du var der

  • En oppfølging i graviditeten med felles mål om å preppe meg for fødsel

  • Å vite at du ventet spent på min fødsel i dagene jeg gikk over terminen. Vi hadde alle tre et felles prosjekt: at jeg skulle føde

  • Å få støtte og trygghet under fødselen på den måten du visste jeg trengte fordi du kjenner meg

  • Å få ros og se ekte glede og stolthet i øynene dine når gutten vår var født

  • Å kunne føde på mine premisser, i mine omgivelser

 

Jeg forventer ikke at dette er noe helsevesenet kan tilby, det sier seg selv at det blir for kostbart. For meg er dette luksusvarianten av fødselsomsorg med masse ekstraomsorg. Jeg unner meg det på samme måte som andre velger PT eller SPA-behandling. Og det er sååå verdt det!

 

 

 

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen