Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Fødsel i høstvær

November 9, 2017

Når jeg ankommer fødehuset lyser det varmt fra vinduene ut i den mørke høstnatten. Det regner ute, men når jeg lister meg inn i fødehuset er det varmt og godt. Roen senker seg i meg. Her skal jeg være til et lite barn er født.

 

Det er lørdag! Lørdag er dagen for å gjøre alt og ingenting. Den dagen man skal få gjort alt det man ikke har fått tid til ellers i uken. Trene, vaske huset, rydde vekk sommerklærne – samtidig som man sover lenge, spiser langsom frokost, rusler tur i skogen og lager deilig mat til kvelden sammen med familien. Alt dette er jo oftest umulig å få gjennomført på en dag, men bare tanken på det er deilig.

 

Mine helger siden sommerferien unngåelig var over, har ikke vært sånn. De har vært innholdsrike og fine, men ikke avslappende. Det har vært fødsler, nattjobbing og soving på dagen. Raske middager og barselbesøk. Telefoner fra bekymrede mammaer, ammehjelp og peptalker. Men det er helt fint det også.

 

Denne lørdagen våkner jeg av en sms; det er fødsel på gang. Ok, så blir det en forandring på planene denne lørdagen også. Jordgubben drar alene og trener. Jeg dusjer og pakker fødebagen. Det er greit å være helt klar, i tilfelle dette går raskt.

 

Det går ikke så raskt. Småtrippende hjemme hele dagen, "vet ikke om jeg rekker cafebesøk nei, vi får lage middag litt tidlig i dag – lørdagen", blir til kveld. Noen korte oppdateringer i løpet av dagen har jeg fått: "Nå begynner riene og bli tette, nå har de dabbet av litt, vi sov et par timer, nå tar de seg opp igjen". Jeg er så klar som det går ann å få meg - så ringer endelig fødetelefonen. ”Det 3-4 minutter mellom riene, jeg tror du bør komme”. Jeg spretter ut av sofaen og ut i bilen som en tenåring som slipper inn på Justin Beiber konsert. Yes! Endelig!

 

 

Mor sitter i stuen på en madrass på gulvet. Riene kommer jevnt og tett. Vi gir hverandre en klem mellom riene, jeg lytter til babyen og kan konstatere at alt er fint og vi vet begge at fødselen nærmer seg. En bølge av gangen. Hun reiser seg opp og går litt rundt. Henger på far når rien kommer med all sin kraft. Forventningene, kraften – hun ser frem til å møte den lille som ligger der inne i maven.

 

 

Det er pauser mellom riene. Hun kan puste ut litt. Legge seg ned og hvile føttene. En liten pus gir henne omsorg. Hennes gode venn og doula Ida er tilstede. Det kjennes trygt og godt å være omgitt av mennesker som man kjenner. Som man har et forhold til, og som man vet vil en vel. Hun trenger ikke ha kontroll, for hun kjenner seg trygg. Hun kan være seg selv, og være i seg selv.

 

 

Far begynner å tappe vann i bassenget. Fødselen nærmer seg, og det er godt å synke ned i det varme vannet. Omsluttet av vann kjennes riene litt mindre skarpe, og det er lettere å bevege seg. Bølgene er store og kraftige nå, hun puster dypt og konsentrert for å holde seg over bølgen. For å holde ut, men allikevel være i det. Fødselsfotograf og doula Linn Karen lister seg forsiktig inn døren i fødehuset. En smak

av den kjølige høstnatten følger med henne inn, men det kjennes godt i den lille stuen der det jobbes intenst nå. Mor begynner å trykke.

 

Foto: Linn Karen Førland

 

Litt småtrykking i starten. Men lyden gir meg det jeg trenger av informasjon. Jeg trenger ikke undersøke eller forstyrre hun som er så konsentrert i sin fødeverden. Jeg kan bare rolige oppmuntre henne til å følge kroppen sin akkurat nå. Kroppen hennes vet akkurat hva som skal til for å føre dette barnet ut i verden. Det er helt stille i føderommet. Kun mors dype pust bryter stillheten.

 

Foto: Linn Karen Førland

 

Urolighet. Den strieste tiden i fødselen. "Jeg får det ikke til". "Jeg klarer ikke mer". Så tar kroppen over, og livmoren trekker seg sammen og skyver barnet nærmere verden. All kraft er sentrert til ett sted. All kraft blir hentet fram for å takle de siste riene.

 

Foto: Linn Karen Førland

 

Så skjer det magiske i den lille stuen. Et nytt menneske, en helt fersk og bløt baby svømmer ut i verden, til mennesker som har ventet og lengtet. Det er hellig tid i en liten stue i Oslo.

 

Foto: Linn Karen Førland

 

Klokken er nesten halv fem på søndag morgen. En liten gutt blir lagt til brystet og finner selv veien til brystet. Vi er blitt 6 mennesker i den lille stua, men det er rolig og godt – og fyllt til taket med kjærlighet.

 

Foto: Linn Karen Førland

 

Morkaken blir født. Det blir sydd to sting. Så blir det servert mat og drikke, og jeg setter meg for å fylle ut papirer og nyter følelsen. Følelsen av nytt liv, glede og omsorg. Tidlig søndag morgen kan jeg reise fra den lille familien i dobbeltsengen. Høstvinden tar tak i det jeg går ut av det varme fødehuset – men det kjenner ikke jeg, for jeg er varm både inni og utenpå.

 

Takk til mor og far som vil dele denne magiske og private opplevelsen det er å føde barn, så alle kan få ta en liten del i hvordan det er å føde barn hjemme hos seg selv. Takk til fotograf og doula Linn Karen, som foreviget den magiske stemningen og til doula Ida Pettersen for kjærlige hender og den beste omsorgen en venn kan gi.

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen