Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Endelig hjemmefødsel

October 23, 2017

Det er en sånn høstdag som er deilig og mild, og litt våt og kald på en gang. Når jeg våkner ligger en sms å lyser mot meg på telefonen. Jeg går på badet, og før jeg rekker å lese den ringer telefonen. Det er fødsel på gang.

 

Denne familien ble jeg litt kjent med allerede når de ventet sitt første barn. De planla en hjemmefødsel, men da var det med min tidligere kollega som jordmor. Jeg lånte ut et fødebasseng til, og satt litt akupunktur i ukene før terminen. På grunn av misfarget fostervann ble det imidlertid en sykehusfødsel. Denne gangen vil vi alle ”ta litt revansje”.

 

Mor kan melde at det er rier, med litt gode pauser enda. Vi prater litt, og blir enige om de skal ringe igjen så snart det er noe forandring. Jeg minner dem på å spise, drikke og sove litt om de klarer. De har allerede vært våkne en del timer.

 

Noen få timer senere ringer telefonen på nytt. Vannet gikk akkurat!! Jeg krysser fingrene i det jeg spør; ”Var det noen farge på det vannet?” Nei, alt er helt fint, får jeg muntert til svar. Vi hadde akkurat sovnet litt, og så våknet jeg av et skikkelig ”klukk”. Det er masse vann, og uten farge. ”Supert! Da venter vi bare på at riene skal starte”. De lover å holde meg oppdatert.

 

Foto: Kristina Jacobsen

 

Det går ikke lang tid før jeg får beskjed om at riene har startet, og de ønsker at jeg skal komme bort. Det tar meg kun 15-20 minutter og komme meg til fødehuset. Der finner jeg mor oppe på soverommet. Dypt konsentrert om tette og gode rier. Jeg gir henne en klem. Kjenner at kroppen er varm og litt skjelven. En ny ri er allerede på vei.

 

Babyen har det fint, mor jobber seg fint gjennom riene. Jeg går ned i stua, for å la dem være i fred med den gode jobben de gjør sammen. Jeg hører riene komme og gå. Pusten som blir dypere. Stilleheten mellom dem. Jeg finner frem strikketøyet, og en kopp kaffe. Ute uler høstvinden rundt hjørnet, og tar tak i de gule bladene som virvler rundt som regn.

 

Foto: Kristina Jacobsen

 

Etter en drøy time, starter vi å fylle fødebassenget. Mor har behov for å senke seg ned i vann, som kan gi henne litt lindring. Hun har kommet ned i stuen hvor fødebassenget står. Henger over kjøkkenbenken. Hoftene gynger fra side til side. Riene kommer som harde bølger. Det er kraft i dem. Kraft som ingen andre en hun kan kjenne. Vi kan bare høre og forestille oss. Det er den kraften som skal bringe barnet de venter på ut i verden.

 

Foto: Kristina Jacobsen

 

Riene tar litt litt lengre pause nå. Mor begynner å bli sliten. Jeg anbefaler henne å bytte litt stilling. Så babyen har de aller beste forholdene for å bevege seg ned og ut. Det er denne tiden hvor man tror man ikke orker mer. Hvor det nesten kjennes umulig. Da man trenger tryggheten mer enn noe annet. Tryggheten, roen og at de rundt deg har troen på at du skal klare det. For om ikke de har det, hvordan skal du klare å ha det selv.

 

Foto: Kristina Jacobsen

 

Noen kraftige rier river i mor, så er tiden kommet. Barnet er klart for å entre verden. Mor trykker, holder litt igjen, og trykker litt til. Pause. Mor trykker, holder igjen – trykker, og barnets hode fødes. Tiden står stille i stua. Vi forstyrres ikke av vinden som tar på utsiden. Her inne er det lunt, varmt og hellig tid. Rett før klokken 17:00 svømmer en liten gutt ut i pappas hender, og løftes mykt opp på mammas bryst.

 

Barnet har fremdeles ikke forstått at den er ute av mors mage. Den bruker litt lengre tid en normalt på å trekke pusten. Jeg masserer den fast over ryggen flere ganger. Mor og far snakker med barnet, ønsker han velkommen til verden. Jeg gir han litt starthjelp, og så er livet i gang. Det er over, og det har akkurat begynt.

Glede, lettelse og kjærlighet fyller huset.

 

Foto: Kristina Jacobsen

 

Når navlesnoren har sluttet å pulsere, klipper vi den og den lille gutten blir løftet opp på fars varme bryst. Morkaken fødes som den skal, og mor hjelpes opp av bassenget. Hun fryser. Vi pakker henne godt inn i dyne og hun får servert varm te. Det er ingenting som trengs å syes. Nå kan alle tre legge seg i sengen, og nyte øyeblikket og hverandre. Et nytt mirakel – og jeg var så heldig å få være med!

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen