Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Vendela og jeg på fødsel

August 25, 2017

I disse dager er Vendela ute med realityprogrammet "Vendela og Petter" –  så jeg tenkte å ta med meg Vendela på en hjemmefødsel, for å få litt mer blest og oppmerksomhet rundt muligheten for å føde hjemme. Vendela oppførte seg eksemplarisk hele fødselen, holdt meg med selskap og forholdt seg stille i bakgrunnen når det virkelig gjaldt. Du skal ikke se bort i fra at jeg tar henne med neste gang også – om ikke det blir Marius.

 

Lørdag kveld tikker det inn en fødemelding: nå tror jeg det er noe på gang – endelig! Sammentrekningene er fremdeles ganske korte og uregelmessige, men de har holdt på et par timer og de blir kraftigere. Supert – jeg er klar! responderer jeg straks. Hold meg oppdatert, og si ifra så fort du ønsker at jeg skal kjøre til deg.

 

Lørdagskvelden er i ferd med å gå over til natt, da mor riger meg og ønsker at jeg skal komme. ”Det er fremdeles litt uregelmessige og korte rier, men jeg setter frem sjokolade til deg – så har du noe når du venter” ”Det er ingen fare” sier jeg – jeg tar med meg Vendela i veska. Og til de som fremdeles lurer, her er Vendela:

 

 

En god og rolig jordmor har nemlig alltid et strikketøy i veska. Da får man tiden til å gå (en fødsel er som oftest mye venting) man forholder seg rolig, konsentrert og avslappet - og blir ikke fristet til å forstyrre fødedamene med unødvendige undersøkelser eller andre typer intervensjoner. Det blir med andre ord noen gensere i løpet av året til både meg selv og familien. Vendelagenseren er til meg, og den blir superfin, om jeg skal si det selv :D

 

En time senere er jeg fremme ved fødehuset. Inne i stuen er mor og far. Spente og glade. Riene er fremdeles litt uregelmessige, men de jobber bra. Det er 3 cm. Babyen i magen har det fint. Vi småprater litt, før jeg trekker meg tilbake for å la paret være i fred. Jeg vil jo ikke forstyrre arbeidet de er så godt i gang med.

 

Vendela og jeg har fått lov til å låne den kommende storesøsterens prinsesserom. Jeg er for våken til å sove etter å ha drukket litt for my kaffe på veien, så timene med venting blir brukt til å strikke. Det ene øret holder kontroll på mor og riene inne i stua. Hver halvtime rusler jeg ut og lytter til babyen og ser om det er noe de trenger. Alt er fint, alt er rolig. Tålmodighet, omsorg og trygghet. Det er det som driver fødselen fremover nå. Mor legger ned en fantastisk jobb i hver ri.

 

3 timer etter at jeg ankom fødehuset er riene kraftige, regelmessige og hyppige. Det nærmer seg fødsel. Jeg anbefaler far og begyne å tappe i vann i bassenget. Det er blitt 7 cm. Mor begynner å bli sliten, kroppen dirrer av belastningen og jobben den utfører. Mor puster tungt og fint gjennom riene.

 

Sensommernatten er på sitt mørkeste. Mor senker seg ned i bassenget. Det er godt og lindrende når vannet omslutter kroppen. Hun mister litt fokus av å skifte stilling. Kommer litt i ubalanse. ”Nei dette går ikke, jeg klarer ikke dette, orker ikke!” Mor er urolig. Det er den tøffeste tiden, snart er hun ferdig. Mor setter seg opp på huk, ryggen lent mot bassengkanten og far. Finner fokus igjen. Dette klarer jeg! Så går vannet.

 

Fin farge på vannet, babyens hjertelyd er klar og regelmessig. Mor begynner å trykke litt. Et øyeblikk av uro kommer tilbake. ”Nei dette orker jeg ikke, det er så vondt”. ”Bare et par rier til nå så er du i mål” Du er sterk, du jobber så fint”. Et mutt blikk. Det er vanskelig å finne noen form for trøst og oppmuntring i de ordene, når kroppen kjennes ut som om den skal gå i stykker og smerten kjennes skarpere ut en man kan klare.

 

”Bare en ri til, det er alt jeg orker!” Neste ri kommer, det lille babyhodet fødes – rien fortsetter og i samme magiske øybblikk svømmer hele den lille bløte søte ut i vannet mellom bena til mor. ”Ja!! jeg har født en baby!! Jeg klarte det” I den mørke stua står gleden i taket, lykke og lettelse. Det er hellig tid!

 

 

Etter en stund hjelper jeg mor opp av bassenget. Sammen kan de alle tre nyte den første tiden med babyen på sofaen, og få i seg mat og drikke. Nyte hverandre, det nye og det gamle. Se, kjenne, lukte og bli kjent. Jeg trekker meg tilbake og fyller ut papirer og rydder opp.

 

Et par timer senere reiser jeg og en nesten helt ferdig Vendela hjem i soloppgangen. Forbi åkre med gyllent korn og noen rådyr som kikker nysgjerrig på meg i veikanten i mens frokosten inntas. Jordmora er fornøyd og glad langt inn i hjertet og trøtt helt ut i hestehalen. Men alt er bra, alt er godt - og Vendela, hun ble jeg overrasket og ganske så fornøyd med!

Velkommen til verden lille heldige søte bløte!

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen