Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Fødsel i siste minutt

June 19, 2017

Det jeg trodde skulle bli en overflytting til fødeavdelingen på Ullevål, ble isteden en rask og flott fødsel hjemme i stua - og gjett om jeg er glad for det!

 

Tidlig tidlig morgen tikker det inn en sms på fødetelefonen: "Vannet har gått! Det er ingen farge på det og babyen sparker og har det fint" "Ingen rier". Mor har tidligere hatt relativt lang første del av fødselen, men når det først setter i gang har det gått raskt. Det er 6 dager før terminen, litt uventet da mor har gått over en uke over terminen med de to andre barna – men veldig velkomment. Nå blir det barn!

 

Mange av de fødslene jeg har er hos par som tidligere har født raskt. Så pass raskt at de er bekymret for å ikke rekke frem til sykehuset neste gang de skal føde. Hvordan skal de rekke å levere barn til besteforeldre og kjøreturen inn til sykehuset – samtidig som riene kommer tett? Kombinasjonen bilkjøring og tette rier er heller ikke så fristende. De fleste synes det er mindre smertefullt og lettere å takle riene når de kan bevege seg fritt. Jeg har et supert forslag: bli hjemme og la jordmoren ta stresset med bilkjøringen! Da kan du slippe og uroe deg for å ikke rekke frem, føde i bilen og konsentrere deg om å føde + alle de andre fordelene da!

 

Men riene lar vente på seg. Jeg reiser en tur innom fødehuset utpå dagen, lytter på babyen i magen og tar en prat. Litt gode råd: spis, drikk, gå en tur og hvil deg masse. Vi krysser fingrene for at riene starter opp i løpet av kvelden/natten. Det er jo ofte da de vil ut, de små ”hybelboerne”.

 

Kvelden og natten kommer, men det gjør ikke riene. Klokken begynner å tikke litt. Etter ett døgns vannavgang anbefales det å reise inn på fødeavdelingen for å sette fødselen i gang på grunn av økt infeksjonsrisiko. Babyen ligger ikke lenger beskyttet inne i hybelen sin, fordi det er et hull i fostersekken.

 

Klokken 22:00 får jeg en melding om at alt fremdeles er rolig, og mor og far går og legger seg. Jeg krysser fingrene for at jeg blir vekket av telefonen i løpet av natten - men våkner etter en full natts søvn og ser at jeg har fått en melding i 06:00 tiden: "Det er litt murring, og jeg har ikke fått sovet så mye". Klokken er nå 07:30 og vi avtaler at jeg skal komme en tur i 10:00 tiden. Om det ikke er blitt mer enn murring til det, vil jeg reise jeg inn sammen med dem til sykehuset.

 

Da jeg ankommer fødehuset blir jeg møtt av en rolig og blid pappa i døra. Mor står på kjøkkenet og lener seg over benken. Riene har startet (så bra!), hun er kvalm (enda bedre – tegn på gode rier!) – jeg tror jammen meg at vi ”snyter” sykehuset for en fødsel!

 

Foto: Eva Rose

 

En undersøkelse viser at det er 3 cm, riene er fremdeles litt uregelmessige så det er i startfasen – men det er god kraft i dem og de kommer relativt hyppig. Jeg sender en sms til fødselsfotografen Eva Rose og jordorstudenten Trine som skal være med på fødselen. Trine står i fødsel på fødeavdelingen hun har praksis på  ca 30 min unna, men skal kjøre så snart hun er ferdig – hun tror ikke det blir lenge til. Eva Rose klapper i hendene og vil komme innen en time – så hun får tatt mange bilder.

 

Mor og far går inn på soverommet. Jeg setter meg i stua og starter å fylle inn litt papirer og pusler rundt. Jeg har vært i fødehuset 45 minutter, da jeg hører at riene plutselig kommer hyppigere. Lydene fra soverommet sier meg at mor er i aktiv fødsel, riene kommer med 2-3 minutters mellomrom. Jeg sender Eva Rose og Trine en ny oppdatering: Dere bør komme nå! Samtidig som jeg kobler til vannslangen og begynner å fylle opp fødebassenget. Her er det ingen tid å miste.

 

Mor henger rundt halsen til far. De to jobber så fint sammen. Så nært om den store jobben. Snart skal de få møte den lille de har ventet på så mange måneder. En ri av gangen, det er knapt en pause mellom dem. Intenst og rått. Etter 20 minutter er det klart for å gå opp i bassenget, og mor er rask med å senke seg ned i det varme og lindrende vannet. Men det kjennes ikke så lindrende lenge. Ingen stilling er god. Riene er kraftige og nådeløse. Pausen kjennes alt for kort. 

 

Så hører jeg at mor begynner å trykke. På samme tid tikker det inn en sms fra Eva Rose: er der om 10 minutter. Jeg er usikker på om hun rekker det, men småløper ut og låser opp døren for henne – det rekker jeg ikke senere.

 

Foto: Eva Rose

 

Pausene er litt lengre nå, jobben like intens. Men mor får hentet seg inn littegrann før siste innspurt. Sammen med den dype lyden fra mor, kommer neste ri. Jeg kjenner toppen på hodet til barnet, idet Eva Rose stikke hodet inn døren.

 

Foto: Eva Rose

 

Alt er normalt, alt er som det skal. Bare trykk som du føler for. Jeg er med deg. Du føder fantastisk!

 

Mor kan for første gang ta hånden sin ned i vannet og kjenne barnet sitt. Så styrer hun fremgangen selv. Tre rier senere står tiden stille i fødehuset, og hun kan løfte barnet sitt opp av vannet.

 

Foto: Eva Rose

 

Den stille og magiske stemningen da mor og far får møte barnet sitt for første gang. En deilig søt og bløt liten jente, med masse mørkt hår! Den store kjærligheten. Hellig tid. 1,5 time etter at jeg gikk inn døren og hadde forberedt meg på en overflytting til sykehuset.

 

Foto: Eva Rose

 

Hvem er du? Jeg holder deg. Du er trygg. Lettelse og glede. Det er over - det har akkurat begynt.

 

Etter en stund hjelper jeg mor opp av bassenget. Hun fryser. Morkaken er fremdeles ikke kommet. Hun trenger å få varmen i seg. Jeg følger henne inn i sengen, pakker varm dyne rundt henne og koker en kopp te. Da dukker også jordmorstudent Trine opp i døren. Litt lei seg for å ha gått glipp av fødselen, men vi deler stemningen, kjærligheten og varmen i huset.

 

Foto: Eva Rose

 

Livmoren har trukket seg godt sammen og det er ingen unormal blødning. Mor får drukket litt te, lagt barnet til brystet og blir god og varm. Så kommer også morkaken og alle tre kan kose seg alene inne i dobbeltsengen. På kjøkken står 3 fornøyde fødselsarbeidere og småprater smilende fra øre til øre. For en fantastisk dag det ble!

 

Foto: Eva Rose

 

Gratulerer og velkommen til verden lille søte bløte Luna <3

 

Takk til Eva Rose, Fødselsfotografen som har tatt alle de flotte bildene og er med på å formidle øyeblikket og valgmuligheter. Takk til Hanna og  Flemming som ønsker å dele bilder fra så private og intime øyeblikk, for å være med på å formidle mulighetene og alternativet hjemmefødsel - til inspirasjon for andre.

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen