Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Jordmora ruller igjen

May 12, 2017

Mai har kommet med små bjørkeknopper og krokuser. Russene ruller og fester så mye de orker ved siden av skole og tentamener. Det er vårvarme i lufta, lyse kvelder og vi nordboere nyter hvert sekund. Fjorårets sommerkos gir alltid gode restultater – og resultatene de kommer på våren. 5 av årets aprilbarn har kommet til verden, den siste ville tydeligvis bli maibarn. Jordmora venter og venter.

 

En sen kveld ringer fødetelefonen. Der! tenker jeg, nå kommer endelig det siste ”aprilbarnet”. Men i den andre enden av røret er det pappa`n til det første maibarnet som rolig og forventningsfull kan melde at fødselen er i gang, og at de gjerne vil at jeg skal komme.

 

Natten er mild og fin, og det er lite trafikk. Det er nesten bare jordmora og russebussene som er ute å ruller på denne tiden av døgnet. Blinkende, fargerike russebusser med dundrende musikk. Jeg passerer ”Fuck the System” (artig navn på en russebuss..), og en lang rekke med tydeligvis tissetrengte russ sittende i grøftekanten. Et par omkjøringer på grunn av veiarbeide (flere som jobber på natten) – før jeg endelig er fremme ved fødehuset. Det eneste huset i gata med lys i vinduene.

 

Jeg lister meg inn med fødebag og veske. Far møter meg i døra, mor er inne på badet. Oppe i andre etasje ligger den kommende storesøster og mormor og sover.

 

Babyen i magen har det fint, mor har det fint. Hun smiler, og sier hun håper hun ikke har bedt med komme for tidlig. ”Da finner jeg bare en sofa og et pledd” sier jeg. Riene er blitt litt svakere i det jeg kom. Hun ønsker å vente litt med å bli undersøkt. Far finner frem en ekstraseng og slår den opp i stua, i tilfelle jeg vil legge meg ned litt. Bassenget er blåst opp og far holder på å fylle det med kaldt vann. Så kan vi fylle i det varme vannet når det nærmer seg. Bra plan sier jeg – men det skal vise seg at jeg hadde litt feil.

 

Det går ikke mange minuttene før riene tar seg opp igjen, og nå kommer de tett. Mor går opp på soverommet sitt. Etter 10 min kommer far ned og informerer om at mor ønsker å bli undersøkt. Hun har tette, sterke rier og ønsker å vite litt mer om hvor langt hun er i fødsel. Når jeg kommer opp på soverommet, kan jeg med en gang høre at det ikke er lenge igjen før babyen vil komme. Mor smiler. Det er 7 cm, og jeg tenker umiddelbart på det halvfylte bassenget nede i stua som bare har kaldt vann. Jeg gir far beskjed om å starte å fylle på varmtvannet.

 

Mor går ned på badet igjen. Hun føler seg avslappet der inne i det lille varme rommet. Far og jeg fyller varmvann så fort vi bare klarer. Så er det behov for far inne på badet. Jeg fortsetter til jeg både ser og hører på mor, at dette kommer vi rett og slett ikke til å rekke. Vannet kommer ikke til å bli varmt nok for en babyen å bli født i.

 

Solen har stått opp og fuglene kvitrer om kapp. Lyset farger havet blått og gresset grønt. Jeg dekker til en liten plass på gulvet med laken og kladder, og setter frem en kjøkkenstol som far kan sitte på midt på lakenet. Mor har allerede begynt å småtrykke.

 

Når neste ri kommer kneler mor ned på huk og lener seg bakover mot far, som støtter og holder henne oppe. Mor trykker igjen. Små svetteperler tar plass sammen med de små fregnene på nesa. Øynene er lukket og konsentrert. Kraften overtar kroppen. Trangen til å trykke blir overveldende. På neste ri kan jeg allerede se toppen av et lite hode med mørkt hår.

 

 

Mor og far vet ikke om det er en gutt eller jente de venter på. Nå skal de snart få møte den lille som ligger der inne. På neste ri fødes et lite mørkt hode, så blir det en ny pause. Mor smiler og kan allerede legge hånden på barnets hode. Så kommer neste ri og resten av kroppen følger. Jeg vikler barnet ut av en lang fin navlesnor og støtter det forsiktig ned på gulvet foran mor. Det er hellig tid i huset ved havet.

 

 

Mor løfter barnet opp og inn til brystet sitt. Pappa rekker akkurat å se at det er ny liten søt og bløt jente de har fått i familien! Alt er fint, rolig og godt. Alle hjerter gleder seg. Ingenting å sy, mor får en dyne over seg og blir servert varm te og noe å spise. Den nye lille familien kan i fred og ro få nyte den første tiden sammen på en madrass hjemme på stuegulvet.

 

Mor stråler om kapp med vårsolen. Jeg rydder litt og trekker meg tilbake for å fylle papirer. Den deilige stemningen i stuen, småprat om fødselen, hvor vakker den lille søte og bløte er. Etter en stund veies og måles hun, ved siden av mor på gulvet – så er det tilbake til mors bryst og varme.

 

 

Etter et par timer reiser jordmora hjem fra den fine familien ved havet, med den sterke fødekvinnen og den trygge gode fødemannen. Mormor har våknet og allerede fått hilst på den søte og bløte. Storesøster har en overraskelse i vente! Jeg kjører en tur nedom brygga for å trekke inn luften av saltvann, morgensol og litt måkeskrik. ”Fuck the system” og alle andre russebusser har for lengst gitt seg for natten og hviler nok ut før neste rullenatt. Jordmora ruller hjem, glad i hele kroppen og lurer på om hun også må ut å rulle igjen til natten.

 

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen