Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Fødekraft og pizzafest

September 29, 2016

En god fødselshistorie kan ikke fortelles for mange ganger. Denne fødselen skjedde for snart 3 år siden - men jeg husker den som om den var i går og det gjør sikkert de historien handler om også!

 

3 dager før termin får jeg en liten forvarsel om at noe er på gang. Det er første barnet til dette paret, og mor har noen spørsmål i forbindelse med at hun har en del kynnere. Jeg får jo en anelse om at noe kan skje i nærmeste fremtid og jeg går tidlig i seng den kvelden, det skal vise seg å være lurt.

Litt over 04:00 på natten ringer fødetelefonen. Mor har hatt sammentrekninger siden klokken 01:00 og de begynner og bli sterkere og hyppigere. Hun ønsker at jeg skal komme. Fødebagen står klar, jeg tråkker ut av den varme dyna og lister meg ut av soverommet for å ikke vekke han som sover så godt ved siden av meg.

 

Jeg kler på meg på badet, fyller termoskoppen med varm te og setter meg i bilen. Kjøreturen er 40 minutter lang, så kroppen får god tid til å riste av seg søvnen. Glede og forventninger kiler i maven. Jeg er glad for at jeg har fått meg noen timer søvn, med kan aldri vite hvor lang en fødsel blir – spesielt ikke med førstegangsfødende – så her gjelder det å en del krefter på lager.

 

Far møter meg i døra, og vi går sammen opp til mor som ligger i sengen. Det er en rolig og kriblende stemning i huset. Mor jobber fint med riene, det er blitt 4 cm og fødselen er godt i gang. Riene er enda litt korte, og kommer ikke så hyppig. Mor takler det fint, så jeg forlater mor og far under dyna og trekker meg tilbake på et rom ved siden av. Jeg forsøker også å sove litt, her gjelder det å spare på alle krefter. Jeg våkner av at mor kaster opp, og jeg går inn og hjelper til med en kald klut, lytter på babyen og undersøker mor. Det er fremdeles 4 cm, riene har ikke tatt seg opp i noe stor grad. Mor trenger energi.

 

Far henter rosiner, kjeks og søt te. I 11:00 tiden setter jeg akupunktur, og vi sitter og prater litt. Jeg lar mor og far være alene igjen, det mest effektive for god fødselsfremgang er at jeg holder meg unna og at mor får omsorg og kjærtegn av den hun er glad i. Jeg våkner av at mor kaster opp igjen. Det kan bli en utfordring å ha krefter nok gjennom hele fødselen om alt hun spiser kommer opp igjen. Livmoren er en stor muskel som trenger energi for å jobbe effektivt, mor trenger også krefter til hun skal trykke barnet ut. Far disker opp med mat og drikke av ulikt slag, og håper at mor orker å få i seg noe. Hun får ned noe, og noe kommer opp igjen. Men riene blir mer effektive og etter noen timer er det blitt 6 cm, det går sakte og sikkert fremover.

 

Vi begynner å tappe i bassenget, riene er fremdeles ikke så tette – det kommer 2 på 10 minutter – men det er god kraft i dem og fødselen går fremover. Når bassenget er fylt med vann, står mor opp av sengen. Jeg foreslår at vi rusler en tur før hun legger seg i bassenget, det er godt å ha en ”gulrot” i vente. Vi går ned trappen og ned i 1.etasje. Sammen rusler mor og far noen runder i stuen, når rien kommer er far der til støtte. Det er en nydelig senhøstdag, solen ligger lavt over det våte høstløvet. Mor tråkker barbent ut i morgenkåpe på verandaen, kjenner våte planker under føttene.  Det er alltid lurt å skifte miljø når fødselen er lang. Få skiftet stilling, få tankene over på noe annet for en liten stund. Se at natten blir til dag, kjenne den svake varmen fra høstsolen, den klare kalde luften. Kroppen som beveger seg, bekkenet som vugger. Å gå i trapper er supert, riene blir kraftigere. 

 

Endelig kan mor senke seg ned i bassenget. Det er lindrende for en sliten kropp og tar noe av toppene på riene. Solen er på vei ned, klokken er blitt over 16:00 Timene går, mor har endelig sluttet å kaste opp. Sportsdrikk og rosiner går ned. Bak de duggede vinduene er det mørkt. Jeg hører at riene kommer litt hyppigere og at mor begynner å småtrykke litt. Babyen der inne har det godt, mor begynner å bli sliten. Når jeg undersøker mor er det blitt 9 cm, det nærmer seg mål og det gir glede og nytt overskudd. Klokken er snart 19:00.

 

Etter en stund anbefaler jeg mor å til å ta en tur opp av bassenget. Tisse litt, bevege seg litt. Mor er sliten, men jeg kan både se og høre at hun fremdeles har en del krefter å ta av. Trykketrangen blir sterkere, mor trykker sittende på toalettet.

 

Vi tar en gåtur ned i 1.etasje igjen. Mor trykker i trappen, trykker på kjøkkenet – drikke yoghurt inntas i store slurker, trykker på vei opp i trappen igjen. Så kan hun endelig senke seg ned i vannet igjen. Trykkingen er sterkere nå, hodet er kommet helt ned på bekkenbunnen, det er en stor spent vannblære. Men den lille gutten har det så godt der inne at han viser ingen umiddelbare tegn til å ”slippe taket” på sitt livmorliv riktig enda.

 

Klokken nærmer seg 20:45 og jeg har halvveis hengt opp i bassenget i en time. Far er der gjennom hver eneste ri, sterke armer, støttende ord og kalde kluter. Så plutselig skjer det noe. Vannet går, den lille der inne har endelig bestemt seg for at han vil ut og møte mor og far. Trykkingen blir enda mer effektiv, i løpet av de neste riene kan jeg skimte det lille hodet med masse mørkt hår. Dette gir igjen mer motivasjon og kraft, mor finner krefter i seg selv som hun ikke ante var der. Barnets hode kommer mer og mer til syne, ”et par rier til nå så har du babyen din her”. Da skjer det. Et lite mørkt hode fødes, og på neste ri svømmer den lille gutten ut i vannet og mor kan løfte han opp på brystet. Det er hellig tid, tiden står stille. Ingen lykke i verden er så stor som  bli foreldre for første gang. Glede, latter, lettelse og tårer. Jeg gjør meg så usynlig som mulig, dette er mor og fars tid, det er det første møtet med barnet utenfor maven. For en jobb! For en fødekvinne! For en gave! For et teamwork! Jeg er full av beundring. 

Det er 20 timer siden fødselen startet, endelig kan mor og far få lønn for den jobben de har gjort. Den lille gutten kikker seg rundt i rommet, kikker på mamma og pappa – med et litt undrende blikk. Etter en stund klippes navlesnoren og far tar barnet på brystet så jeg kan hjelpe mor opp av bassenget. Jeg tørker mor og hjelper henne inn i dobbeltsengen. Syr en bitteliten rift og mor kan legge seg under dynen å legge den lille sugeklare gutten til brystet. Jeg setter meg for å fylle ut papirer og rydder opp etter fødselen. 

 

Før jeg går hjem veier og måler jeg barnet, og sjekker at alt er bra med mor og barn. Pizzamannen kommer på døren, nå blir det feiring og pizzafødselsdagsfest i sengen. Sliten, fornøyd og varm i jordmorhjertet skraper jeg bilen fri for is og setter kursen hjemover. 1 døgn etter at jeg reiste ut på fødsel er jeg hjemme i sengen igjen, og jeg trenger vel ikke fortelle at jeg sovnet umiddelbart :)

 

 

Gratulerer og velkommen til verden du lille nydelige gutt med masse mørkt hår, deilige bollekinn og veldig god tid!

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen