Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Sommerfødsler & Flytting

June 29, 2016

Det er vel ingen hemmelighet at jeg som hjemmejordmor stiller meg litt uforstående til at ikke flere velger å føde hjemme. Studier forteller oss at det er trygt, og at det ikke finnes noe grunnlag for å fraråde friske gravide å planlegge hjemmefødsel.  Kvinner som føder sine barn hjemme har lavere risiko for komplikasjoner, og det er mindre risiko for episiotomier (klipp), blødninger og fødselsrifter. Det er også en betydelig redusert risiko for keisersnitt og færre inngrep med sugekopp og tang blant de som føder hjemme. Jeg tør våge å påstå at sjansene for en god fødselsopplevelse også øker betraktelig – og hvem ønsker seg ikke ALT dette!?

 

Mitt ønske for fremtiden er at leger og andre jordmødre gir gravide kvinner den informasjonen de har krav på når de skal velge fødested. Objektiv informasjon, uavhengig av hva de selv måtte mene. Jeg gjør i alle fall mitt beste for å formidle informasjon om mulighet for hjemmefødsel, både på nett og kurs. Hver tredje måned har jeg fødselsforberende kurs på Mamayoga i Oslo. Flotte struttende maver med partner møter opp for å få mer informasjon om hvordan de kan forberede seg best mulig til fødselen. Ikke nødvendigvis en hjemmefødsel, men gode tips og råd på veien til å holde fødselen mest mulig normal og komplikasjonsfri - uavhengig av hvor du velger å føde.

 

Etter siste kurs i slutten av mai, kommer et par bort til meg og ønsker mer informasjon om muligheten for å føde hjemme. De venter sitt første barn allerede i slutten av juni, og lurer på om det er for sent å bestemme seg for hjemmefødsel. De har også fått informasjon fra både lege og jordmor at det ikke er anbefalt å føde sitt første barn hjemme (sint fjes..) – det er det selvfølgelig ikke noe sannhet i. Selv om man er førstegangsfødende er man ikke risikofødende. Så lenge man oppfyller seleksjonskriterierene om normalt svangerskap, frisk gravid, ett barn i i hodeleie og spontan fødselstart mellom uke 37 og 42 – finnes det ingen grunn til å fraråde kvinner å føde hjemme. Paret booker en time hos meg en uke senere, og vi får pratet gjennom ønsker og behov. Jeg går på vakt uken etter, når kvinnen er 37 uker gravid.

 

Hjemme hos meg står huset på hodet – eller det vil si, det ligger....i pappesker. Vi står nemlig på flyttefot og 170 kvm på Lørenskog skal inn på 90 kvm på St Hanshaugen i Oslo. Det er det selvfølgelig ingen fødende som tar hensyn til, og junibarna kommer som perler på en snor. 15.juni overtar vi nøkkelen til vårt nye krypinn. Den overtakelsen må mannen min gjøre alene, for da er jeg på fødsel i Strømstad! 16.juni gjør vi et nytt forsøk på å frakte flyttelasset til Oslo. Jeg rekker å pakke ut et par esker før fødetelefonen ringer. Klokken er 10:00 og paret fra kurset har rier. Det er 14 dager før termindatoen. Jeg roter frem noe rent tøy fra en pappeske, finner jordmorkofferten min (den har hedersplassen på toppen av flyttelasset!) og kjører hjem til fødehuset i stålende og varm sommersol.  30 minutter senere lister jeg meg inn i huset der fødefamilien akkurat har flyttet inn, så her føler jeg meg hjemme blant pappesker.

 

 

En undersøkelse viser at det er tidlig i fødsel enda, så etter en prat og oppmuntrende ord, blir vi enige om at jeg skal ta en tur hjem. Jeg får meg litt og spise og en kaffekopp, før jeg reiser ut igjen. Riene kommer tettere og er mer regelmessig nå. Mor jobber stille og konsentrert. Det er allerede blitt 6 cm, her blir det definitivt barn i løpet av dagen. Klokken er 14:00. Jeg tenker at jeg nok ikke kommer til å rekke skoleavslutningen til datteren min. Hun er ferdig med videregående, og det skal være høytidelig avslutning i Lørenskog hus kl 17:30. Det er ikke lett å være overalt, selv ikke som jordmor…

 

Mor kaster opp en del, og begynner å føle seg veldig sliten. Hun trenger energi, men har ikke matlyst. Det eneste hun kan tenke seg er melon. Far skjærer opp masse melon, og mor får i seg litt energi som gir henne mer energi. Riene kommer og går, mor ligger i sengen og dupper av i pausene.

 

Mellom riene kommer de plutselig på at de ikke har fått handlet inn det de trenger til babyen. Midt i flytting og fødsel to uker før termin tatt i betraktning, er jo ikke det så rart. De blir enige om at far skal ta en rask tur og handle inn et par babytepper og bleier. Jeg starter med å gjøre klar fødebassenget, mor ønsker å være i fred på soverommet. En knapp halvtime senere er bassenget klart. Far er fremdeles på "shopping", mor ligger i sengen under dyna. Riene er kraftige nå, og jeg anbefaler mor å komme seg opp av sengen. Barnet trenger å komme seg nedover, og en oppreist fødestilling vil hjelpe til. Motvillig går mor ut av sengen og stiller seg lent over en dyne og noen puter jeg har lagt på stuebordet. Hver ri er et fjell som skal bestiges nå, jeg masserer korsryggen hennes og stryker varsomt over skuldre og rygg.  Jeg lukker verandadøren ut til den varme og klamme sommerluften. ”Du klarer dette, du er sterk, ta en ri om gangen” sier jeg rolig. ”Men det gjør så vondt å stå sånn, jeg orker det ikke” Jeg foreslår at mor kan sette seg litt på toalettet, men det ønsker hun ikke. Hun vil heller ikke gå i bassenget. Alt er vondt og motivasjonen er i ferd med å forsvinne.

 

Jeg hjelper henne å finne en grei stilling i stuestolen. Hun sitter med lukkede øyne, og bare noen små korte lyder kommer ut en gang i blant. Jeg ser pannen hennes strammer seg, pusten gå dypere. Jeg er faktisk usikker på om hun har rier eller om det bare er barnet som beveger seg der inne i maven. Etter 15 min ser jeg at neste ri bygger seg opp, mor stønner og ønsker å gå ut av stolen. I det jeg hjelper henne opp, hører jeg at hun småtrykker. ”Jeg må på do!” sier mor. Jeg hjleper henne ut på toalettet. Neste ri kommer så snart hun får satt seg ned. Det er allerede litt mer trykking nå, jeg lurer på hvor lenge far har tenkt til å være borte.

 

Etter et par rier på toalettet, har mor lyst til å sette seg i bassenget. En høylydt godlyd høres i det hun senker seg ned i vannet. Neste ri er allerede på vei, og nå er det ikke lenger tvil om at mor trykker, og jeg håper at far snart er ferdig med handlingen så han skal rekke fødselen. I ripausen kommer en veldig svett og andpusten pappa inn døren. Han smiler fra øre til øre – med en stor blomsterbukett i hånda og babytepper under armen. Et stort deilig kyss, før neste ri melder sin ankomst og mor får andre ting å konsentrere seg om. Det er en liten baby på vei.

På neste ri kan jeg allerede se toppen på det lille hodet, mørkt hår stikker frem. Mor smiler mellom riene, og sier hun synes disse riene er mye bedre. Stuen bevrer i den varme sommerdagen, jeg henger opp i bassenget og støttet forsiktig det lille hodet frem i verden. Tiden står stille. Mor tar hånden sin ned og stryker varsomt over barnets hode. På neste ri svømmer en liten deilig gutt, full av fosterfett, ut i verden for å møte mamma og pappa. Navlesnoren er kveilet tre ganger rundt barnet hals, så han får seg noen rundturer der nede i vannet – før mor kan løfte han opp og legge han inntil brystet. Det er hellig tid, kjærlighet, forundring, glede, latter...og svett jordmor. Jeg ser på klokken 15:28 – skal si det gikk raskt den siste timen! Jeg trekker meg tilbake og lar mor og far få nyte den første tiden med barnet sitt. Jeg fyller ut papirer og tenker at jeg kanskje rekker skoleavslutningen allikevel. Da blir alle glade!

 

Etter en stund hjelper jeg mor opp av bassenget, og far kommer på at han glemte å kjøpe bleier. Man kan ikke huske på alt når man er i ferd med å bli pappa. Babyen får en liten tøybleie på seg, og alt er fint. En varm og fonøyd jordmor reiser fra den lille familien i dobbeltsengen. Til skoleavslutning og pappekser.

 

I Love This!

 

 

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen