Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Du Store Alpakka!!

May 27, 2016

Jeg vet ikke helt hvor dette utrykket har sitt opphav, men det var iallfall det jeg tenkte her forleden natt. Ikke at det jeg opplevde hadde noe med en alpakka å gjøre altså…det handlet om ( ja du er nok allerede inne på tanken) FØDENDE KVINNER!

 

Ved middagsbordet i 17 tiden tikker det inn en sms med en kort oppdatering om den berømte og mye omtalte slimproppen. ”Må du på fødsel?” Spørrende øyne over grillmaten. ”Nei, det er bare slimproppen som har gått” svarer jeg. Grimaser og latter. En helt hverdagslig samtale over middagsbordet i dette huset. 

 

Mor venter sitt første barn, og det er enda to uker før termin. Det er også uregelmessige sammentrekninger, men ikke mer enn at mor fremdeles sitter og leser til eksamen hun skal ha om to dager. At slimproppen løsner er et positivt tegn, men trenger i utgangspunktet ikke være tegn på at det er fødsel på gang. Det er et tegn på modning av livmorhalsen, og den proppen som sitter der som en ekstra beskyttelse løsner og kommer ut. Noen ganger kommer den som en fast propp, andre ganger stykkevis og delt som seigt sekret over flere dager/uker.  Jeg tar på andre ord ikke på meg skoene, men tenker at det kanskje kan bli fødsel i løpet av en dag eller to – eller en uke.

 

Rett før 22:00 tikker det inne en ny sms. Mor informerer om at sammentrekningene  har tatt seg litt opp. Jeg spør om hun vil at jeg skal komme å ta en sjekk før natten, men det synes hun ikke er nødvendig. Om de tar seg ytterligere opp skal hun ringe meg. Jeg gjør klar fødebag og drar å fyller bensin, det kan jo se ut som om det kan bli fødsel en gang i natt/formiddag, så det er greit å være forberedt.

 

Jeg har akkurat fått rullet meg ned i dyna, da telefonen ringer. Mor er litt svakere i stemmen nå, og vil at jeg skal komme. Riene er kraftige nå og hun synes det presser veldig nedover. Jeg tar på meg klærne igjen og kjører til fødehuset som ligger ca 20 minutter unna. Jeg kjører inn i parkeringshuset og far møter meg for å låse meg inn. Han er rolig og fin, smiler og sier at riene kommer tett og er kraftige, men at alt går fint. Inne i leiligheten sitter mor på toalettet med en bøtte foran seg. Hun er kvalm. Akkurat nå er det en kort pause, hun kikke opp på meg og jeg gir henne en klem. Så er allerede en ny ri på vei, og det er ingen tvil – mor trykker. Jeg tar på meg hansker og kjenner forsiktig mellom mors ben, et lite hode er allerede på vei ut.

 

I neste ripause hjelper jeg mor raskt inn på badet ved siden av, der far har lagt ut litt plast med et laken over. Jeg setter en stol oppå lakenet og far setter seg ned. Mor setter seg på huk mellom bena hans og neste ri er alt på vei. Et lite hodet kommer tilsyne, mor puster og trykker, trykker og puster. Man skulle ikke tro hun hadde gjort noe annet enn å føde barn i hele sitt liv! Jeg forteller at jeg allerede ser toppen av det lille hodet til barnet deres, og at alt er helt normalt og fint. ”Du gjør en kjempejobb, snart har du den lille babyen deres her”. Hodet står og tøyer en ri, smertegrensen tøyes til det nesten helt umulige. Ripausen føles lang, men alt i den hensikt å tøye og skåne mors underliv for store rifter. Når neste ri melder sin ankomst, gjør også det lille hodet med mørkt hår det – og så spretter bokstavelig talt hele den lille søte bløte gutten ut i verden. Klokken er akkurat 01:00. Du STORE alpakka!! Tenker jordmoren, før en fødekvinne!

 

Det er hellig tid inne på baderommet. En liten gutt trekker sitt første pust og gråter litt. Han blir løftet opp til mamma`s bryst og roer seg straks. Navlesnoren er kort og slutter ganske raskt å pulsere. Jeg klemmer av, far klipper navlesnoren og morkaken kommer rett etterpå. Så trekker jeg meg litt tilbake, og lar det helt ferske familien få  ro og tid til å beundre og ønske den lille gutten velkommen.  Du store alpakka! tenker jeg igjen – og tar av meg sokkene fulle av fostervann. Sånn kan det også gjøres!

 

Jeg syr en overfladisk rift og hjelper mor med å få på seg en bleie. Hun vil gjerne ut i stuen og sitte i sofaen, så jeg hjelper henne dit. Der får hun servert brødskiver og saft av far. Så sitter vi der alle sammen, med store smil om munnen og varme hjerter, og en helt fersk baby som allerede er blitt puppegutt.

 

 

Før jeg reiser hjem hjelper jeg mor på toalettet for å tisse og inn i sengen. Jeg rydder opp, pakker sammen tingene mine og forlater den nybakte familien trette og fornøyde i dobbeltsengen. Du store alpakka tenker jordmoren i det hun er i ferd med å sovne med et smil om munnen i 05:00 tiden. Fødekvinner slutter aldri å overraske!

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen