Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Et godt valg og En god fødsel

February 19, 2016

Det er ikke ofte jeg har vaktfri, men denne julen har jeg for første gang siden jeg startet opp for åtte år siden hatt muligheten til å ha telefonen på lydløs gjennom hele julen. Nå nærmet det seg årets første fødsel, og telefonen (med lyd) ble igjen min nærmeste venn. 8 dager før termin får jeg en telefon fra mor om at noe kan være på gang. Det har vært mye kynnere gjennom dagen, nå kan det virke som om de ikke har tenkt til å gi seg – men at det skal bli barn av det!

 

 

Det er kvelden og hun har tenkt til å gå å legge seg. Vi blir enige om at hun skal kontakte meg så snart det er noen forandring, riene tar seg opp, vannet går eller lignende. Jeg har drøye timen til fødehuset og det er glatt vinterføre. Hun får ”streng” beskjed om å ikke vente for lenge.

 

Det er parets andre barn. Det første barnet ble født på sykehuset med epidural og sugekopp. Alt gikk fint, på papiret, men verken mor eller far synes det var noen god fødselsopplevelse. Gjennom svangerskapet har mor ogj jeg hatt jevnlig kontakt. Vi har snakket gjennom tidligere fødsel og jeg har lyttet til hennes ønsker for den forestående fødselen. Det har vært dager hvor hun tenker at hjemmefødsel er det rette for henne, og det har vært dager med tvil. Hva om noe skjer? Hva om jeg ikke klarer det? Jeg har lyttet, informert og vært avventende. Ulike alternativer er vurdert. Avgjørelsen må få lov til å ta tid. Det er viktig for meg at det er fullt ut deres eget valg. Det aller viktigste for en trygg og god fødsel, er at de føler seg trygge der de velger å føde. Når terminen nærmer seg har begge imidlertid falt godt ned på sitt valg av fødested; de ønsker å føde sitt neste barn hjemme i huset der de bor.

 

Halvannen time senere tikker det en melding inn på telefonen i det jeg har tenkt å hoppe til køys: ”Riene har endret seg en del den siste halvtimen og kommer hvert 5 minutt. De er sterkere og vondere også”. Jeg bestemmer meg for å kjøre til fødehuset om melder: ”Jeg pakker sammen og kommer. Si ifra om det blir noe hast”. Det er mye bedre å ha god tid på en så lang kjøretur. Etter en og en halv time i snøvær er jeg fremme ved fødhuset. Mor åpner blid og litt søvnig i morgenkåpen. Vi lytter på barnet og undersøker. Babyen har det fint og det er 2 cm og ikke helt fødeklart. Riene kommer og går, og vi blir enige om at vi alle skal gå og legge oss igjen – så ser vi hva som skjer utover natten. Jeg får mitt eget jordmorsoverom i underetasjen. Dette kan gå begge veier. Mor er i praksis ikke i aktiv fødsel enda, og riene kan gå over. Om riene fortsetter og tar seg opp blir det barn i løpet av morgendagen. Jeg sovner ganske raskt i deilig nyoppredd seng med myk dyne.

 

4 timer senere banker det på døren. Etter en to sekunderstanke ”hvor er jeg?” Ser jeg far stå i døren. ”Hun vil gjerne at du skal komme opp en tur, riene er blitt litt sterkere” Jeg kryper ut av dyna, pusser tenner og går opp til mor som befinner seg i sengen på soverommet. Riene er kraftigere nå, og de kommer plutselig veldig tett. En rask undersøkelse viser at det er blitt 5 cm, barnet har det fint. Mor ønsker å gå ut av sengen, og går raskt ut på badet. Hun lener seg på en kommode i gangen. Inn på soverommet igjen. Hun er urolig, og jeg vet at fødselen nærmer seg. Mor kneler ned på en madrass ved siden av sengen. ”Skal det være så vondt?” Riene gir henne nesten ingen pause. Den ene tar over for den andre, med bare knappe minuttet pause. ”Det gjør så veldig vondt i ryggen!!” Jeg masserer ryggen, far overtar. Jeg går ut i gangen og pakker ut det jeg trenger av fødebagen. Tar det med meg inn på soverommet.

 

 Illustrasjonsfoto

 

Mor reiser seg opp igjen. ”Jeg må på do!” sier hun kort. Inn på badet. Mor setter seg på do, og jeg kan høre at hun småtrykker litt. Blodtilblandet slim, ”tegningsblødning”. Det er kraft i hver eneste ri, barnet skyves nedover og det kjennes i hver fiber i kroppen. Mor reiser seg raskt igjen og går inn på soverommet. ”Det kan ikke være riktig at det skal være så vondt så tidlig?!” sier hun spørrende. ”Alt er normalt her, riene dine er veldig tette nå så dette går fort” beroliger jeg. ”Det er ikke tidlig, det er rett før du har barnet ditt her” fortsetter jeg som svar på spørsmålet hun stilte ut i luften. Det blir stille, mor får en pause. Hun står på knærne på madrassen ved siden av sengen. Når neste ri er trykkingen mer fremtredende. Jeg lytter på barnet, som har det som plommen i egget der inne. Jeg legger ut kladder og tar frem det jeg trenger for hånden. Barnet er ”rett rundt hjørnet”. Det er helt mørkt inne på soverommet. Jeg setter en glipe på døren så jeg skal kunne se litt. Så setter jeg meg ned og venter. Mors pust er rask og neste ri nærmer seg. Hun puster og trykker litt. Far sitter ved hennes side, støtter og er god å holde i.

 

Stormen stilner og mor reiser seg opp igjen. ”Jeg må på do!” Hun beveger seg raskt ut på toalettet. Det er barnets hode som presser på. Jeg følger etter. Hun setter seg på do igjen, og nå er trykkingen kraftigere. ”Om du kjenner etter nå, kan du sikkert kjenne hodet på barnet ditt når du har ri” sier jeg fra døråpningen. ”Jeg kjenner ingenting” er tilbakemeldingen. Jeg henter kladder og utstyr fra soverommet igjen og henter en stol fra kjøkkenet. Der møter jeg en litt morgentrett og rastløs bestefar som er barnevakt for den kommende storesøsteren. ”Er det noe på gang?” spør han meg rolig. ”Ja, her blir det barn når som helst” ”Alt er fint” melder jeg raskt tilbake før jeg skynder meg tilbake til badet. Jeg viser med tegn at far skal sette seg på stolen. Jeg må få mor av toalettet før neste ri, om ikke barnet skal komme ut der.

 

Det er ingen sak. På min anbefaling reiser mor seg fra toalettet og setter seg ned på huk lent bak mot far. Neste bølge er allerede på vei, og jeg kan allerede skimte toppen av et lite skrukkete barnehode. Ute er det fremdeles mørkt og kulden er i ferd med å møte alle som skal på jobb velkommen. Her inne på badet er det varmt og godt og noe helt spesielt og magisk er i ferd med å skje.

 

Så tar bølgen over og det trekker opp til storm igjen. Mor trekker pusten dypt inn og ut et par ganger før kroppen ikke gir henne noe annet valg enn å trykke. Barnets hode kommer til syne og når rien avtar strekker mor en hånd ned, og kan for første gang kjærtegne barnet hun venter på. ”Om du orker å stå på huk en ri til så har du barnet ditt her” sier jeg lavt. Mor orker. Hun er sterk og utholdene, hun er urkvinnen som finner krefter fra steder hun ikke trodde fantes. Hun er i ferd med å føde barn – akkurat på den måten hun har ønsket og drømt om.

På neste ri fødes en stor flott jente, nesten 700 gr større en storesøster, ut på badegulvet. Det er hellig tid, der inne på badet, i huset hvor hun skal bo. Klokken er snart 07:00 på en ellers så ordinær og kald torsdag i februar. Men her inne er det fødselsdagsfest!

 

Latter, tårer, glede og overraskelse. De gode følelsene, beundringen av det helt ferske barnet. Det rå og det magiske. Ingen følelse er lik denne. Jeg går ut på kjøkkenet igjen og henter litt saft til mor. Der inn møter jeg igjen en spent bestefar, bestemor og storesøster. Store smil, de har hørt lydene. Gratulasjoner og klemmer. ”Si ifra når det er greit at vi kommer inn til dem da!” Jeg syr en liten rift, mor drikker saft og så hjelper jeg dem alle 3 ut i dobbeltsengen. Jeg trekker meg tilbake til kjøkkenet og setter meg ned med papirer og en kopp kaffe. Familien er inne å hilser på den nyfødte. Mor blir servert mat og drikke av hjelpsomme besteforeldre. Alt er bare godt. Etter noen timer er storesøster klar for barnehagen og jeg forlater den fine familien der i dobbeltsengen – med et smil om munnen og et varmt hjerte - igjen.

 

    

 

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen