Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

(Nesten) som planlagt

February 2, 2016

Det er så vidt litt vår i lufta, og jeg er på vei for å møte et nytt par som ønsker å føde hjemme. Paret bor et stykke unna meg, men siden de har termin på starten av sommeren og jeg har sommersted rett i nærheten passer det perfekt. Jeg kan kose meg i sommerhuset mitt og vente på fødsel, bra plan! Men det er ikke alltid det går helt etter planen.

 

Dette er parets tredje barn. De to tidligere fødslene har foregått på sykehuset. Normale og relativt raske og ”greie” fødsler. Nå ønsker de å slippe reiseveien inn til sykehuset og kjenne den som skal hjelpe dem under fødselen. De ønsker seg tid og ro i trygge og kjente omgivelser. Jeg gir dem den informasjonen de har behov for, og vi planlegger et nytt hjemmebesøk noen uker før terminen. I mellomtiden er jeg tilgjengelig på mail og telefon om det skulle være behov for det.

 

Våren kommer med all sin sprettenhet og forventning. På hjemmebesøket går vi gjennom hva som er praktisk å ha i huset når man føder hjemme, de får levert fødebassenget og vi blir bedre kjent med hverandre. Jeg lytter til deres ønsker og forventninger for fødselen, og forsøker å lage meg et bilde av hva som er behovet – både for mor og far. Alt går etter planen – så langt.

 

 Juni er en populær måned å føde barn i. Jeg har mange gravide jeg følger opp, og planen er å reise ned til sommerstedet 5 dager før terminen. Da er jeg 20 minutter unna fødehuset og ikke 1,5 time. 6 dager før terminen tikker det imidlertid inn en melding om at det kan være noe på gang i fødehuset. Det kommer bare som svake tak og er ikke noe regelmessig – de vil bare gi beskjed om at noe kan være på gang. Jeg informerer om at jeg befinner meg i Oslo enda, så de må ta kontakt igjen med en gang riene tar seg opp, da jeg har litt reisevei. Jeg pakker fødebagen ut i bilen, gjør meg ferdig med den siste svangerskapskontrollen og venter på oppdateringen.

 

Rett før klokken 18:00 får jeg telefon fra mor om at riene har tatt seg opp, og de vil gjerne at jeg skal komme. Jeg setter meg raskt i bilen og setter kursen for fødehuset. Supert, ikke noe trafikk på denne tiden! tenker jeg optimistisk – kanskje litt vel optimistisk. Jeg nærmer meg Vestfold, telefonen har vært stille hele veien. Så møter jeg kø. Det er omkjøring og det går sniletregt – da ringer telefonen og jeg kjenner at hjertet gjør et lite hopp. ”Hei, er du langt unna?” Mor er litt andpusten, men blid og rolig i stemmen. ”Jeg står i kø en halvtime unna dere, men det går litt tregt akkurat nå” svarer jeg og kikker på klokken. ”Hvordan går det med deg?” ”Jo, fint – men det begynner å bli ganske heftig” ”Vi har gjort klart bassenget, jeg ville bare vite hvor du var og gi deg beskjed” ”Flott, jeg kjører så raskt som det går an – køen løser seg nok opp om ikke lenge” sier jeg håpefullt. Hun sier hun skal holde meg oppdatert og vi legger på.

 

Dette var jo ikke planen, tenker jeg der jeg sitter i det som virker som en stillestående og uendelig kø. Jeg skrur av den nå irriterende radioen og ber til høyere makter at telefonen min ikke skal ringe flere ganger før jeg kommer frem til fødehuset. Etter en stund løser køen seg opp og jeg kommer meg frem til fødehuset uten flere telefoner. Jeg tar et dypt pust, rister av meg køstresset og går inn i fødehuset. Klokken er 20:00

 

Mor ligger i bassenget i stuen, og de ønsker meg velkommen begge to. Blide og rolige. Her er det ingen som tilsynelatende har stresset med at jordmora satt i kø. Gode klemmer, forventning og spenning – nå skjer det. Dette er dagen. Jeg lytter på babyen i maven, som har det fint. En undersøkelse viser at det er 7 cm, her blir det barn om ikke lenge. Alt vi trenger til fødselen er satt frem, og jeg bærer inn fødebagen og setter meg ved kjøkkenbordet. TV´en surrer og går, mor ligger i bassenget og kikker litt på TV mellom riene. Det er varm og godt. Mor er avslappet og takler riene fint. Jeg finner frem teppet jeg holder på å hekle og senker skuldrene.

 

Riene kommer tettere nå, og mor skifter stilling i bassenget. Nyhetene starter på TV, mor ber oss om å skru av. Hun trenger ro og stillhet til den jobben hun skal gjøre. Jeg legger fra meg hekletøyet og setter meg ned ved bassenget. Jeg skjønner at det nærmer seg. Jeg lytter på barnet igjen, alt er fint. Så begynner mor å trykke. Først rolig og prøvende, på neste ri er det kroppen som tar over styringen. Mor står på huk og lener seg bakover mot bassengkanten, godt støttet opp av far. Barnet presses nedover av livmoren, mor trykker med – og så ser vi allerede toppen av det lille hodet. Jeg tar på meg hansker og senker hendene mine ned i vannet. ”Flott, bare følg kroppen din nå. Dette kan du” Jeg legger den ene hånden varsomt foran barnets hodet, så jeg kan regulere farten om det er nødvendig. Mor er rolig og konsentrert, det er helt stille i rommet mellom riene. Neste ri bygger seg opp og et lite skrukkete bakhode kommer tilsyne og fødes. ”Så fantastisk du jobber, nå er hodet født” sier jeg, ”En ri til nå så har dere babyen deres her” ”Alt er helt fint!”

 

De magiske sekundene, barnets hode er født og jeg ser at barnet nå roterer for å finne den enkleste veien gjennom bekkenet. Barnet åpner øynene og kikker seg rundt der under vannet. Halvveis inni og halvveis utenpå. Så kommer neste ri og hele kroppen fødes ut i vannet. Jeg hjelper mor å løfte barnet opp til brystet, og lettelse og glede fyller rommet. Jeg setter meg ned og nyter synet av det første møtet mellom de tre. For en fantastisk flott fødsel! En liten bløt og fersk gutt har nettopp blitt født hjemme i stua der mor, far og hans to søstre bor. En rolig og varm velkomst til denne verden.

 

Så er det bursdagsfest. Vi hjelper mor opp av bassenget og ned på sofaen under varm og god dyne. Mat blir servert og jeg setter meg på kjøkkenet igjen og fyller ut papirer og nyter lydene fra stuen. Her er det nok et par små storesøstre som kommer til å bli fornøyd, og en liten gutt som ikke kommer til å mangle på kos og stelling! Etter et par timer pakkes hekletøyet ned og jeg forlater den fine nybakte familien der i stuen. Kvelden lukter av nytt gress og nysprettet bjørk. Jeg setter kursen mot sommerhuset mitt for litt søvn, varm både inni og utenpå.

Så gikk det (nesten) som planlagt likevel.

Gratulerer og velkommen til verden!

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen