Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Fullmånebaby

November 18, 2015

Et par dager før den gravide i Skien har termin, reiser jeg ned til sommerhuset vårt for å være nærmere henne. Jeg gleder meg litt til å ha noen dager der for meg selv. Jeg kjøper med meg garn for å hekle et teppe og planlegger å ordne i haven og male over gulvene. Haven blir ordnet, gulvene malt – men det er fremdeles ikke noe tegn på fødsel i Skien. Etter en uke er det ikke spesielt gøy å være alene lenger, selv med hekletøy. Nå er det imidlertid gått en uke over termin, så jeg er litt urolig for å reise så langt unna. Jeg får vente til over helgen.

 

 

Helgen kommer og går, telefonen har aldri vært så mutt og stille. Mannen min kommer ned ”på besøk”, så det blir en hyggelig helg. Søndag reiser han hjem igjen. Jeg mistenker at damen på hagesenteret kikker litt rart på meg når jeg kommer innom for fjerde gang i løpet av en uke. Ja, så har jeg litt god tid til å jobbe i hagen da! Onsdagen kommer og jeg blir nødt for å reise inn til Oslo for å holde et fødselsforberedende kurs på Mamayoga som er avtalt for lenge siden. Fra Skien har jeg fått melding om at hun er på vei til overtidskontroll, ingen tegn til fødsel. Jeg kjører hjemover til Oslo i 11:00 tiden, og gleder meg til å se familien min igjen. Å være helt alene i nesten to uker er faktisk litt oppskrytt!

 

Rett før klokken 13:00 kjører jeg inn gårdsplassen hjemme, da det tikker inn en sms: ”Alt bra på kontrollen! Normalt med fostervann, babyen er aktiv, fin fosterlyd. Ny kontroll fredag kl 09:00, hvis ikke jeg føder før. Kjenner mye i nedre del av ryggen og magen, men det er ikke regelmessige rier ennå” Er det mulig! tenker jeg – og ja, selvfølgelig er det det, hun er jo tross alt 10 dager over terminen. Jeg må smile litt for meg selv i det jeg går inn døren hjemme. Spørsmålet nå er om jeg rekker kurset i kveld.

 

Jeg rekker ikke kurset. Klokken 17:00 tikker det inn en ny melding: ”Hei igjen! Fødselen er i gang, jeg har rier som kommer litt uregelmessig enda, med ca 5-15 minutters mellomrom. Klem”  Da er det bare å bære bagene ut i bilen igjen. Jeg melder tilbake at jeg er i bilen på vei til Skien om 10 min, og at jeg ringer henne da. Jeg er så heldig at mannen min sier at han kan være med nedover, så kan han være en dag i Sandefjord. Lykke! Det er mye hyggeligere å være to i bilen! I telefonen er det en glad ventende mamma som forteller meg at det nok er i startfasen enda. Sammentreknigene er ikke så sterke, og de er fremdeles litt uregelmessige. Jeg informerer om at jeg er på vei nedover til Sandefjord igjen, og vi blir enige om at hun skal ta kontakt med en gang noe forandrer seg. Rett før vi er fremme i Sandefjord får jeg en nye melding. ”Riene er mye sterkere nå. Vi begynner å gjøre klar bassenget. Lurer på om du skal komme”.

 

Klokken 20:00 lister jeg meg inn i fødehuset. Et lite koselig gammelt hus i en lite gate utenfor Skien. De små husene står tett i tett, den lille hvite porten inn til huset ønsker meg velkommen. Inne i huset er det rolig og god stemning. Fødebassenget er gjort klar i spisestuen. Mor befinner seg inne i stuen sammen med sin mor. De kommende besteforeldrene er kommer fra USA dagen i forveien. De bor i nærheten, og skal hjelpe til med de to andre barna om det blir nødvendig. Alt er fint med mor og barn. Riene kommer tett, her blir det fødsel om ikke så lenge.

 

Det har begynt å skumre, men den store fullmånen er på vei opp og denne sommernatten kommer aldri til å bli helt mørk. Det er en av de nettene hvor himmelen nesten er blå hele natten. Det er stjerneklart og alt sitrer av sommer og forventning. Besteforeldrene har reist til sitt overnattingssted. Vi fikk alle en god klem før de dro, med varme ønsker om lykke til, oppmuntrende ord og ”Ta godt vare på datteren vår! Selvfølgelig, det vet jeg at du gjør!” Mor går i bassenget, jeg koker meg en kopp te og finner frem hekletøyet mitt.

 

Stillheten senker seg. Jeg hører bare mors pust, og far som sier noen oppmuntrende ord innimellom. 20 minutter går, riene kommer veldig tett nå, mor er konsentrert. Jeg legger fra meg hekletøyet og går inn og setter meg ved siden av bassenget. Mor begynner å trykke.

 

Jeg lytter og forteller mor og far at alt høres fint ut. Her er det bare å følge med på bølgen, kroppen vet akkurat hvordan dette skal gjøres. Det knirker litt i tregulvet, skvulper litt i vannet når mor beveger seg. Pusten er dyp og tung. Ellers er det helt stille. Mor ligger med lukkede øyne, hviler mellom riene. Det er litt lengre pause mellom dem nå. Hun ser helt avslappet ut når rien slipper taket. Jeg tenker på hvor vakker hun er. Hvor fantastisk det er at kvinner kan bære frem barn og føde ut et helt nytt fersk menneske! Jeg ser at det strammer seg litt rundt øynene hennes og en rynke former seg i pannen. En ny ri er på vei. Mor trykker. Lyden av en kvinne som er i ferd med å gi liv til et nytt menneske fyller rommet. Jeg tar på meg hansker og holder hånden forsiktig foran hodet til barnet som kommer tilsyne. Bare for å passe på at det ikke kommer for raskt. Som en liten havfrue svømmer det ut en liten jentebaby.

Klokken er 21:58

 

 

Mor løfter barnet opp av vannet og legger det mot brystet. Den lille våte bløte jenta kikker seg rundt, søker blikket til mor. Gråter litt. Rosa og fin ligger hun der, det er hellig tid i det lille huset med de knirkende tregulvene. Far omfavner dem begge. Alt er perfekt!

 

Etter en stund i bassenget, ønsker jeg å få mor opp. Hun blør litt, og morkaken er litt vrien å få ut når hun sitter. Alt løser seg fint når hun reiser seg opp. Morkaken havner i den lille boksen som er gjort klar til formålet. Mor føler seg svimmel, så vi blir enige om at hun skal avvente å gå opp en etasje til soverommet. Jeg dekker til sofaen så hun kan ligge der, til hun føler seg bedre. Hun blir tørket og får varm dyne over seg og barnet. Besteforeldrene kommer, og det blir servert mat og drikke til hun som har jobbet så hardt de siste timene. Jeg trekker meg litt tilbake og fyller ut papirer. Det er godt å sitte der og drikke av den store tekoppen som enda er litt lunken. Høre på gleden og kjenne på varmen i rommet.

 

Storebrødrene har sovet seg igjennom fødselen. Det er midnatt, og vi finner ut at den beste løsningen for natten er at far går opp og legger seg, så han kan stå opp med de andre barna når de våkner og skal på skolen. Bestemor blir værende på den andre sofaen for å se etter mor gjennom natten. Det er en fin løsning for alle.

 

 

Fullmånen lyser opp den lille hvite porten når jeg skal hjem. Jeg vasser i løvetann i grøftekanten der bilen min står parkert. Jeg sender en melding til mannen min før jeg kjører:

”Fødsel gikk fint, jeg er hjemme om 1 time, er du våken da?” Svaret kommer med en gang: ”Supert! Klart jeg er! Tipper på at jordmora er sulten!”

 

Klokken 01:00 på natten er jeg hjemme og får servert spaghetti bolognese. En fantastisk fødsel, en nydelig sommerkveld og en super jordmormann!

 

 

 

 

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen