Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Hjemmefødselsrevansje!

September 21, 2015

På det nydelige store badet i den gamle villaen har det nettopp skjedd et mirakel. Det er torsdag morgen, varmt i rommet og varmt i hjertet. ”Jeg klarte det, jeg fødte hjemme!” roper mor ut i rommet. Den lille jenta ligger trygt og vamt inntil mors bryst, og ved siden av sitter en far som smiler fra øre til øre. For en revansje!

 

 

Denne fødselshistorien handler selvfølgelig ikke om gjengjeldelse eller hevn – som i ordet revansje`s rette betydning - den handler ene og alene om glede over å endelig få oppleve å føde barn hjemme i sitt eget hus. Forrige gang denne mamma`n skulle føde barn, ble nemlig ønsket og planen om å føde hjemme ”spolert” av langvarig vannavgang uten rier i to døgn. Da ble det igangsatt fødsel på sykehuset. Fint det også, men ønsket om å oppleve å føde hjemme var fortsatt sterkt.

 

Så når mor kontakter meg i vinter og forteller at hun er gravid igjen – legger hun raskt til: ”Og denne gangen SKAL jeg føde hjemme altså!” Jeg er selvfølgelig med på den – vi planlegger en hjemmefødselrevansje.

 

Vinteren går og våren kommer – det blir april og mor kan senke skuldrene da hun passerer 37 uker og er innenfor ”hjemmefødselgrensen”.  2  dager før termin ringer fødetelefonen tidlig tidlig, det er noe på gang. Hun synes ikke jeg trenger å komme enda, men de begynner å ordne med levering av de tre som snart skal bli storesøsken. 07:30 får jeg beskjed om at riene er blitt mer regelmessig og kraftigere, jeg setter kursen for fødehuset.

 

Jeg har bare kjørt et par kilometer før det tikker inn en SMS: ”3 min mellom riene, og de varer ca 1 min og er vonde”. Jeg kjenner at adrenalinnivået stiger; 4.gangsfødende og 3 min mellom 1 min lange rier – her er det ikke mer enn tiden og veien.  Det er fremdeles drøye 30 minutter frem til fødehuset. Jeg kontakter Annett og ber henne ”kaste” seg i bilen – kanskje hun kan rekke frem før meg…

 

På (nesten) to hjul i svingen ankommer jeg det herskapelige fødehuset, og springer inn med fødebag på slep.  Kjipper av meg sko, går opp i annen etasje der fødelydene kommer fra og senker skuldrene før jeg går inn på badet.  Der møter jeg en blid og arbeidsom fødekvinne med føderoser i kinnene og blanke øyne. ”Riene tok seg veldig opp i det barna dro på skole og barnehage” sier hun. Ja jeg kjenner til det. Når man føder befinner mange kvinner seg ofte i en situasjon hvor de trenger ”en mamma”/omsorgsperson selv, da er det vanskelig å være mamma. For mange fødekvinner er det først når barna forlater huset, og man slipper å være mamma – at man kan finne ro og arbeidsrom til å føde barn.

 

 

Mor er ved godt mot og har allerede kjent tegn til trykketrang. En undersøkelse viser at alt er klart for fødsel. Her er det bare å finne frem det jeg trenger, for her blir det barn. Men som alle som har vært på fødsel vet, her finnes det ingen mal og fasit for tid og  ankomst. Dette barnet har ikke tenkt å forlate sin lille varme våte hybel med det første. Mor rusler rundt – og trykker, henger på far – og trykker, står i dusjen – og trykker. For hver ri nærmer det seg, men det er vanskelig å ikke bli litt motløs når man føler man jobber og trykker det man kan og ”ingenting” skjer.  Annett ankommer og setter seg ute i loftstua utenfor baderommet.

 

Mor forsøker huksittende – og trykker.  Liker ikke stilligen og ønsker å bevege seg. Jeg kjenner etter at barnet står litt skjevt, noe som nok er grunnen til at dette drøyer litt lengre enn man kan anta. Mor reiser seg opp igjen, går i dusjen – og trykker. Henger på på far igjen. Tålmodigheten blir satt på prøve.  ”Nå begynner jeg å bli veldig sliten!” Kommer hun ikke snart da?!” "Er det ingenting jeg kan gjøre?" Jeg foreslår huksittende igjen, og mor ønsker å prøve.

 

Små våryre fugler kvitrer på utsiden, inne på badet er det varmt og tiden står nesten stillle. Det er bare mors fødelyder og fødearbeid som høres. Det er smerte, spenning og forventning i luften. Så – er det som om både mor og den lille jenta vi venter på har bestemt seg samtidig – det er på tide å komme ut! Mor trykker og det er som om barnet ”løsner” fra sin kjente hule og der kan vi se hodet! Dette gir ny energi og på neste ri fødes det lille hodet. Annett er kommet inn på badet, og sitter avventende på dolokket. Vi smiler til hverandre alle sammen – dette kan ikke kalles annet enn forløsende!

 

 

På neste ri fødes den lille jenta og ønskes velkommen til verden av mamma og pappa. ”Jeg klarte det!” ”Jeg fødte hjemme!” Ringen er sluttet, endelig, det føles godt langt ned i tærne og det kribler i huden. Av hele mitt hjerte ønsket jeg at mor skulle få oppleve dette øyeblikket  - og øyeblikket er nå.

 

 

Så gjør jeg det jeg pleier, selv om det jeg pleier aldri blir hverdagslig. Hjelper mor i seng, rydder opp og starter å fylle ut papirer. Annett og jeg blir sittende ved langbordet på kjøkkenet og bare være fornøyde med torsdagsmorgenen. Far serverer frokost på sengen – og der forlater jeg den fine familien et par timer senere. Om litt kommer 3 stolte storebrødre hjem for å møte lillesøster, og alle kan se, kjærtegne og bli kjent med den lille jenta sammen.

 

Gratulerer og velkommen til verden <3

 

 

 

 

 

 

 

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen