Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

Jordmorliv - en realitetsorientering

June 2, 2015

For et par uker siden var jeg på møte med flere andre hjemmejordmødre. Sosiale medier kom opp som et tema. Flere uttrykte bekymring for hvordan fødsler og privatliv ble eksponert på facebook og hjemmesider/blogger.

 

Jeg har selv en kontinuerlig sjekk og kontroll i forhold til meg selv angående dette. Men det er viktig å alltid reflektere og bli bedre. Det er en hårfin balanse og skulle formidle noe så fint og nært, uten å eksponere familien, mor og/eller barnet for ting de kanskje ikke ønsker eller angrer på senere. All informasjon, fødselshistorier og bilder jeg legger ut er jo selvfølgelig alltid godkjent og gitt samtykke til av familien, men man må også uansett være veldig vár i forhold til dette samtykke. Å si nei til den jordmoren som akkurat har hjulpet deg gjennom en fødsel, det er det nok mange kvinner som vil synes er vanskelig.

 

 

”Også må vi ikke romantisere hjemmefødslene” presiserer en jordmorkollega. ”En fødsel er hardt arbeid, uansett hvor man føder, og vi må være realistiske i fremstillingen” Jeg kjenner at den setningen treffer meg mer, og jeg har tenkt mye på det de siste dagene.

 

Jeg synes fødsler er vakre, og jeg vet at mine skildringer ofte kan hentyde til at dette er gjort i løpet av et par raske romantiske timer på stuegulvet foran peisen i stua. Noen ganger er det jo sånn det er, men langt fra de fleste gangene.

 

Jeg opplever mye mer enn dette som hjemmejordmor. Jeg kommer veldig nær mor og familien. Mine skildringer på jordmorbloggen er imidlertid noen ganger ikke hele sannheten (som det meste i sosiale medier), det kan være et retusjert utdrag av det jeg har opplevd – som en fødselshistorie på en blogg skal og må være. Så her er en liten realitetsorientering, og for noen kanskje avromantisering:

 

Jeg opplever i de fleste tilfeller fødsler som går helt ”etter boka”, men også fødsler der jeg er urolig og engstelig for mor og/eller barnet. Jeg opplever deilige friske rosa nyfødte og noen nyfødte som er gustne og grå og ikke vil puste tilfredstillende når de blir født. Jeg opplever vaffelfest i dobbeltsengen etter fødsel og jeg opplever blødninger,  fastsittende morkaker og blålys.

 

Jeg opplever så raske fødsler at jeg ikke rekker frem før barnet er ute, og så lange fødsler at jeg blir så sliten og utmattet at jeg må stoppe å kaste opp på veien hjem fordi jeg er så trett. Jeg har opplevd alle mulige kvinnelige kroppsvæsker, og reist hjem med oppkast i håret og sokkene søkkvåte av fostervann. Jeg har sett de største hemoroidene og hørt de styggeste banneordene. Jeg opplever å komme hjem nesten euforisk og lykkelig etter en fødsel, og jeg opplever å komme hjem trist, urolig og/eller bekymret for en mor eller et barn jeg har overflyttet til sykehuset.

 

Jeg opplever familier som er så sammensveisete og hjertevarme at jeg straks føler meg som en del av familien. Jeg opplever kvinner som har store problemer i sitt forhold til sine egne foreldre eller sin partner. Jeg opplever kvinner som etter uttallige år, endelig har blitt gravide og skal oppleve å bli mødre. Jeg opplever kvinner som ikke ønsker seg barnet i maven og  kvinner med overgrepsbakgrunn og forferdelige historier i bagasjen.

 

Jeg opplever kjærlige omsorgsfulle menn, som ikke kan gjøre nok godt for den de elsker, som virkelig er tilstede med både kropp og hjerte. Jeg opplever likeglade og uinteresserte menn som sitter foran pc`en når mor føder. Jeg opplever menn som tyr til vold og menn som ikke ønsker å bli fedre og reiser før fødselen finner sted.

 

Jeg opplever kvinner med psykiske lidelser og fødende kvinner som går i psykose og blir som små såre forsvarsløse barn. Jeg opplever fødsler som oppleves så smertefulle at mor ønsker en epidural etter en time med rier, og kvinner som ikke vil overføres til sykehuset selv om det oppstår komplikasjoner som gjør at jeg anbefaler det. Jeg opplever fødehus med så mange mennesker, forstyrrelser og uro at jeg må gjøre meg myndig og be både mormor, morfar og farmor forlate huset.

 

Jeg opplever flotte og rene hus, og hus som er så kummerlige og rotete at jeg har vanskelig for å finne et sted å sitte. Jeg opplever stabile og trygge familier, og familier hvor jeg tenker at et barn til er det siste de trenger og jeg er urolig for forholdene som barnet skal vokse opp i.

 

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, for ingen familie er lik, ingen fødsel er lik. Dette er imidlertid informasjon som ikke kan eller skal komme med i blogginnlegg, skildringer eller fødselshistorier. Det er privat, det skal være mellom mor og jordmor. Det jeg kan formidle er min opplevelse av de sterke kvinnene som føder. Fødekreftene som er i sving. Fødekvinnens innsats. Den fantastiske fødekroppenkroppen. De gode familieforholdene. Det sårbare, det dype og den nære opplevelsen.

 

Det er sånn det er å jobbe så nært andre mennesker, det er sånn det er å være jordmor, og jeg liker både den store gleden og den store utfordringen ved det.

 

Romantisk eller ei.

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen