Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

En superføderske, en superrask fødsel og en nesten påkjørt ismann

May 12, 2015

Aprilmåned har vært en hektisk måned. Dagene har bestått av hjemmebesøk, fødsler, barseloppfølging og oppussing. 9 fine fødsler og 9 flotte hjemmefødte barn! Ved siden av disse 9 miraklene, har vi også startet oppussing av huset vårt i Sandefjord fra 1829 (kanskje ikke den beste timingen..). Alt skal males fra tak til gulv, og et bad og et vaskerom skal totalrestaureres. Så da vet dere hvorfor det har vært litt stille her på jordmorbloggen :)

Planen er at vi skal flytte til Sandefjord om 2 år – så for dere som planlegger barn og hjemmefødslel er det greit å legge en plan allerede nå :)

 

 Lørdag 11.april 14:40 tikker det inn en sms, akkurat i det jeg er innenfor døren etter å ha vært en tur på IKEA.  Denne mamma`n er selv jordmor, og meldingen informerer om en del tak gjennom natten. De er uregelmessige og tolkes av henne som modningsrier. Hun ønsker ikke at jeg skal komme, hun vil bare informere om at det kanskje er noe på gang. Jeg gir beskjed om at jeg er hjemme, og da ca 20 minutter unna. Jeg rydder ut varene og går for å lage meg litt lunsj. På slutten av tekoppen tikker det inn en ny melding. Klokken er 15:40. Det er 5 minutter mellom riene, men hun synes fremdeles de er litt korte. Jeg foreslår at jeg skal komme, og bærer jordmorbagen min ut i bilen. Meldingen jeg får tilbake er kortere denne gangen: ”kom du” Jeg setter meg i bilen, og kjører mot fødehuset.

 

Det er en sånn dag som lukter vår og nytt liv, og i fødehuset er det ikke bare bjørketrærne. Et helt nytt lite menneskebarn skal komme til verden. Jeg gleder meg til å møte den hyggelige familien igjen, og kjenner jeg har en deilig kriblende følelse i kroppen. Etter 5 minutters kjøring tikker det inn en ny melding med ett ord: ”Kom” Jeg forstår at her blir det barn i løpet av kort tid, og jeg har ikke på noen som helst måte tenkt til å gå glipp av det. Jeg setter opp farten, og ringer kollega Annett. ”Her er det bare å sette seg i bilen, her blir det barn!” Det går fort bortover E6, og jeg er glad det er lørdag og lite trafikk. Når jeg kjører av E6, går det litt tregere og jeg ber en stille bønn om at ikke telefonen skal ringe med en stresset far på linjen.

 

Telefonen er fremdeles stille da jeg tar av inn til boligfeltet. Det plinger er velkjent låt, og der mitt i gata står isbilen! Jeg tuter og tar opp vindu ”hallo ismann, kan du flytte bilen din litt – jeg er på vei til en fødsel og jeg har dårlig tid!” Ismannen, som kanskje ikke syntes det var noe artig å bli kalt ismann, går et par runder rundt seg selv (og jeg tor jeg et kort sekund vurdere om jeg skal kjøre over han eller hekken) før han setter seg inn i bilen og kjører til siden. I det jeg kjører opp ved huset kjenner jeg at jeg kan senke skuldrene litt, men en bil har akkurat stoppet opp på den ene ledige parkeringsplassen foran huset. Ned igjen med ruta ”Unnskyld, men kan du stå et annet sted, jeg skal inn i det huset?” sier jeg og peker mot fødehuset. Mannen ser spørrende på meg, og barnet som kommer ut av bilen kikker nysgjerrig. ”Ja det skal jeg også” prøver han, før jeg kort og konsist formidler ”Jeg er jordmor og der inne er det noen som holder på å føde”! ”Åja, det går såpass fort” sier mannen og idet han setter seg inn i bilen hører jeg han si til det jeg antar er datteren ”Vi får dra på besøk dit en annen dag”

 

Far møter meg på gårdsplassen og sammen småspringer vi inn. Når jeg er vel inne i gangen hører jeg mor holder på å trykke. Urropet og kraften – treffer meg i både kropp og sjel. Jeg hiver av meg jakke og sko og skynder meg inn i stuen der mor befinner seg. På en madrass på gulvet finner jeg mor. Rien er på vei til å avta, og jeg gir henne en klem og sier at nå kan hun bare føde ivei. Ved siden av står bassenget, men 20 cm vann. Jeg forteller far at han bare kan skru av kranen, dette barnet har ikke tid til å vente på at det bassenget skal fylles.

 

En ny ri tar tak i mor, og jeg skynder meg å få på meg et par hansker og legge noen laken på gulvet. ”Det gjør så vondt, jeg orker ikke dette!” gisper mor. ”Nå er du snart i mål” sier jeg, ”når denne rien er ferdig hjelper vi deg opp så du slipper å ligge på ryggen". Mormor som skal passe på barna under fødselen dukker plutselig opp, og blir stående litt perpleks noen meter fra oss. ”Så flink du er” sier hun med en medfølelse og omsorg som bare en mor kan ha for sine døtre.

 

”Jeg har akkurat sendt ungene ut for å leke, så skulle jeg bare på do – og så ble riene veldig tette og vonde”  ”Dette går alt for fort!?” ”Neida, alt er normalt og jeg skal hjelpe deg nå så det ikke går for fort når barnet skal ut”. Rien slipper taket og vi hjelper mor opp fra madrassen på gulvet. Far setter seg på stolen jeg har satt fram, og mor rekker akkurat å sette seg ned på huk mellom bena hans, før neste ri kommer.

 

Et lite skrukket hode kommer såvidt tilsyne, og sklir litt tilbake når rien gir seg igjen. ”Den er rett rundt hjørnet den babyen her” sier jeg, ”alt er fint, alt er normalt".  En ny ri er allerede i anmarsj, og før vi vet ordet av det er det født en fersk, liten og god gutt der hjemme på stuegulvet. 7 minutter etter at jeg nesten kjørte over ismannen og småløp inn døren med fødebagen på slep. For en fødedame!

 

 

Det er hellig tid. Mor løfter barnet opp til brystet. Overraskelse og forbauselse over at det er "over" allerede. Tårer og latter fra en nybakt mor, far og mormor. ”Tenkt at jeg fikk oppleve dette da!” sier mormor rørt, før hun forsvinner ut for å ta vare på storesøstrene som er hos naboen. Så blir det stille i huset, ro og glede. Barnet beundres og kjærtegnes, og det sjekkes en ekstra gang at det virkelig er en gutt. Etter en stund blir navlesnoren klippet, mor får stelt seg litt og får lagt seg på sofaen. På bordet ligger det fremdeles tegnesaker fra storesøstrene og nabojenta som lekte her for 30 minutter siden. Jeg rydder opp litt etter fødselen og starter med å fylle ut papirer på kjøkkenet, drikker nydelig kaffe og er veldig fornøyd med lørdagen!

 

Etter noen timer reiser jeg fra fødehuset der mor ligger fornøyd på sofaen med verdens deiligste gutt, og far forbereder middagen. Gratulerer og velkommen til verden du lille vakre gutt. Heldig er du som fikk komme til denne familien!

 

 

 

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen