Jordmorbloggen

av jordmor Kristina

En varm fødsel på en regntung dag

February 12, 2015

Kvinners fødekraft er fantastisk. Fødekvinners evne til å bevisst eller ubevisst ha kontroll og styre sin egen fødsel er imponerende, og denne evnen er det mye å lære av om man er lyttende og følelsesmessig engasjert. Den intuitive evnen kommer aller best til sin nytte når fødekvinnen får jobbe uforstyrret og får føde i sitt eget tempo.

 

Trygghet og ro er stikkordet. Trygghet til å være seg selv, til å være i sin egen kropp og kjenne hvordan den jobber for at barnet skal forløse seg. Trygge og rolige omgivelser. Trygghet på de som skal ta vare på deg, vise deg omsorg og støtte deg gjennom arbeidet. Trygghet på at det tar den tiden det tar, og stole på sin egen kropp.

 

 

Det er tidlig januarmorgen. Den lune hvite sneen har blitt isete og glatt i løpet av natten. Mildvær og duskregn. Det tikker inn en sms på fødetelefonen, det er noe på gang i fødehuset.

 

”Du trenger nok ikke komme enda, men jeg vil bare si ifra at det nok er fødsel på gang her”. Supert, det er en uke etter termindatoen, og den lille jenta vi venter på har endelig funnet ut at det er greit å komme ut å få litt større plass. Det er parets tredje barn, og tredje jente, som vi ser frem til å møte alle sammen. To kommende storesøstre blir kjørt i barnehagen, jeg pakker ferdig jordmorbagen og går i dusjen. Jeg sender etterhvert en sms til jordmor Annett om at det er fødsel på gang. Hun skal undervise på jordmorskolen i dag, så vi krysser fingrene for at hun rekker begge deler.

 

Riene tar seg ikke noe spesielt opp, men de vedvarer. Etter et par timer blir vi derfor enig om at jeg aalikevel skal sette kursen mot fødehuset. Forrige gang mor fødte gikk det ganske raskt når riene satte inn for alvor. Jeg har i underkant av en time reisevei, og det er ikke akkurat det beste føret. ”Det kan være at du må parkere nede i bakken, for det er speilglatt” sier mor. ”Vi får satse på at de rekke å strø før du kommer”. Akkurat på denne årstiden er jeg glad for å ha firehjulsdrevet bil, jordmora må frem i allslags vær!

 

Jeg kjører rolig oppover, veien er strødd og jeg kommer meg helt frem til døra uten problemer. Jordmorbag og veske, med litt lesestoff om det blir venting, bæres inn i fødehuset. Far er allerede i gang med å sette opp bassenget, og jeg går opp til mor som rusler rundt i stua. Peisen er tent, det er godt og varmt, og stemningen er deilig og avslappet. En undersøkelse viser at det er 4 cm, jevnlig med rier – selv om de ikke er så kraftige enda så gjør de jobben sin. Vi prater litt, jeg får en kopp te og trekker meg unna til et annet rom for ikke å forstyrre. Tar frem boken min og hører at mor lett puster seg gjennom riene som kommer nesten nøyaktig hvert 5. minutt.

 

Etter en times tid går jeg opp igjen i stua. Rieaktiviteten er den samme, babyen har det fint der inne i maven. Forventinger. Litt uro. ”Jeg vet jo akkurat hva jeg skal igjennom denne gangen, jeg gruer meg litt kjenner jeg” Mor smiler. Hun vet det er en jobb som skal gjøres, og kjenner at hun holder litt tilbake. Hun er ikke helt ”klar” enda. Etter en stund trekker jeg meg tilbake igjen. Jeg hører riene komme og gå, mor og far sitter i sofaen og småprater mellom riene. Jeg sender en oppdatering til Annett om at det går rolig fremover, hun kommer nok til å rekke det.

 

Etter en stund hører jeg mor si ”Nei, nå må det bare gjøres – nå må jeg føde”. Jeg hører at hun reiser seg opp og begynner å gå rundt i stuen. Det tar ikke lang tid før riene tar seg opp og blir kraftigere. Fremdeles med 5 minutters mellomrom, men pusten er dypere og jobben litt hardere. Jeg får en sms fra Annette om at hun er ferdig med undervisningen og er på vei til fødehuset. Hun er fremme om ca 1 time. Riene tar seg opp. De kommer hyppigere og mor lurer på om hun kan sette seg i bassenget. Det er klart hun kan. Bassenget gjøres klart, og varmtvannstanken tømmes. Far har full kontroll, og noen minutter etter kan mor senke seg ned i det varme og lindrende vannet. Jeg sender en sms til Annett om utviklingen. Hun er fremme om 15 minutter, klokken nærmer seg 16:00. Regnet  prikker mot ruten, inne på badet er det varmt som en tropenatt.

 

Etter få minutter i vannet øker intensiteten på riene, det nærmer seg siste fase. Den lille jenta der inne er klar for å komme ut. Mor ber far ringe mormor, som skal hente storesøstrene i barnehagen. Hun vil gjerne at de skal komme så snart babyen er født. Riene kommer tett nå, det er ikke mye pause mellom. Mor må opp på toalettet, og jeg setter meg i trappen utenfor badet å venter. Annett ankommer fødehuset. Blid som en sol, hun rakk både undervisning av jordmorstudenter OG fødsel.

 

Mor er tilbake i bassenget igjen. Rundt bassenget sitter far, Annett og jeg. Mor kikker på meg. Øynene er åpne og klare, pupillene mørke og gnistrende. ”Jeg orker ikke dette, det er så vondt”. Øynene hennes borer seg i mine, som for å finne en løsning på hvordan dette kan unngås. ”Jeg klarer ikke slippe opp, jeg kjenner at jeg holder igjen” ”Det er helt greit det” sier jeg. ”Vent til du er klar". "Babyen har det fint, alt er normalt. Ta det i ditt tempo” En ny ri kommer, mor trykker. Jeg kjenner at hodet ikke beveger seg så mye og at mor holder litt igjen. Det er ikke noe unormalt i det, og kroppen får tid til å forberede seg. Det må åpnes opp for å slippe babyen ut.  Mor sitter på huk i vannet, og lener ryggen bak mot bassengkanten og far. Øynene er lukket, kjeven stram. Kroppen er klar, nå venter den bare på klarsignal fra mor.

 

Etter et par rier åpner mor øynene og kikker på meg. ”Nå må jeg bare gjøre det!” ”Nå må jeg få det overstått” Hun tar et godt tak i hendene til far, jeg støtter benet hennes så hun får litt motstand. Hun trykker flott og effektivt, og barnets hodet sklir frem. Det er millimeter igjen av denne reisen, før den er over. På neste ri blir barnet stående å tøye, mor puster korte lette pust. Jeg forteller henne alt er fint, at barnets hode tøyer og at hun jobber flott. ”Nå står barnets hode i åpningen” sier jeg lavt. ”Jeg kjenner akkurat hvor det er!” sier mor kjapt. Godt poeng, tenker jeg – hun trenger ikke meg til å fortelle henne det.

 

På neste ri fødes barnets hode, og jeg hører i det fjerne ytterdøren som går opp og spente jentestemmer i gangen. En ny ri er på vei, og så svømmer den lille jenta ut i denne verden der hjemme på badet hos mamma og pappa. Magisk tid, glede og kjærlighet. To små jenter titter inn på badet og en mormor smiler gledestrålende. Familieopplevelse. Familieglede. Den lille jenta klemmes, strykes og betraktes. Hvem er hun? Så vakker hun er!

 

 

Etter en stund får far barnet på brystet, morkaken forløses og mor hjelpes opp av bassenget. Hun har lyst på en dusj, men det blir en litt kald opplevelse da det er tomt for varmt vann. Dobbeltsengen er varm og god. Bursdagen feires med sjokoladekake og frukt. Nå er det tre små jenter i dobbeltsengen. Trippel glede og kos. Far og mormor steller og passer på. En regntung januardag har blitt varm og vakker.

 

 

Etter noen timer veier og måles den vakre lillesøsteren. Jeg fyller ut papirer og setter kursen hjemover. Regnet har blitt til store snøflak. Det er en ganske vanlig vinterdag for de aller fleste, men det har vært en magisk dag for den fine familien i fødehuset.

Please reload

Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square

Merk: Alle private bilder på denne bloggen deles med godkjennelse av familiene. Vær snill å respektere deres valg og opphavsrett. Ikke kopiere, lagre eller skriv ut noen av bildene.

 

Du er selvfølgelig velkommen til å dele linken til denne siden om du ønsker.

Jordmor Kristina

Sandvikveien 40

3077 Sande i Vestfold

Tlf: 924 66 298

 

Kontakt oss for mer informasjon:

Følg oss for flere oppdateringer:

  • Image-1
  • Wix Facebook page
  • Wix Twitter page

© 2015 by Kristina Jacobsen